胸部中间痛什么原因引起的
- For elva med namnet Kongo, sj? Kongoelva.
| République Démocratique du Congo
百度 一边孜孜不倦熬夜，一边勤勤恳恳护肤。
(norsk: Den demokratiske republikken Kongo/Kongo-Kinshasa, kongolesisk/kinshasakongolesisk) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| Nasjonalsong | ?Debout Kongolaise? | ||||||
| Motto | Justice - Paix - Travail (Rettferd - Fred - Arbeid) | ||||||
| |||||||
| Offisielle spr?k | Fransk | ||||||
| Hovudstad | Kinshasa | ||||||
| Styresett |
Demokratisk republikk Félix Tshisekedi Augustin Matata Ponyo | ||||||
| Flatevidd – Totalt |
2 344 858 km2 (11.) | ||||||
| Folketal – Estimert (2017) – Tettleik |
83 301 151 (19.) 35,5 /km2 | ||||||
| Nasjonaldag | 30. juni | ||||||
| BNP – Totalt (2015) – Per innbyggjar |
63 270 mill. USD (99.) 1 000 USD (193.) | ||||||
| Valuta | Kongolesiske franc | ||||||
| Tidssone | UTC+1 og UTC+2 | ||||||
| Telefonkode | +243 | ||||||
| Toppniv?domene | .cd
| ||||||
Den demokratiske republikken Kongo eller Kongo-Kinshasa (tidlegare kjend som Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Za?re) er ein republikk i Sentral-Afrika. Hovudstaden i Kongo er Kinshasa.
Landet grensar til Den sentralafrikanske republikken i nord, S?r-Sudan i nordaust, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i aust, Zambia og Angola i s?r og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i vest. Landet har ogs? ei kort kyststripe ut til Atlanterhavet i vest.
Landet m? ikkje forvekslast med nabolandet i vest, Kongo-Brazzaville.
Geografi
[endre | endre wikiteksten]Geologisk ligg Kongo p? Kongokratonet som er dekt av Kongobassenget. Kongo har tropisk regnskog i eit flatt landskap. Kongoelva har kjeldeomr?de i Det etiopiske h?glandet og renn roleg gjennom landet ned til kysten av Atlanterhavet.[1] Den demokratiske republikken Kongo omfattar st?rstedelen av nedslagsfeltet til Kongoelva, som dekker eit omr?de p? nesten 1 000 000 km2. Den einaste tilgangen landet har til Atlanterhavet er ei smal stripe land p? nordsida av denne elva.
Det store, l?gtliggande sentrale omr?det er eit plat? som skr?nar mot vest. Det er dekt av tropisk regnskog og eit stort nettverk av elvar. Skogen i sentrum er omgitt av fjellterrassar i vest, plat? som blir fletta inn savannar i s?r og s?rvest, og tette grassletter som strekker seg forbi Kongo i nord. H?ye fjell p? litt over 5000 meter ligg p? den austlege grensa mot Rwanda og Uganda. Landet har òg fleire aktive vulkanar.
DR Kongo ligg p? ekvator, med ein tredel av landet nord og to tredelar s?r for ekvator.
Klima
[endre | endre wikiteksten]Kongo er plassert midt i hjartet av det ekvatoriale Afrika, og har eit av dei meir p?litelege klimaa i Afrika. Klimaet er stabilt varmt og fuktig i elvebassenget og kj?lig og t?rt i det s?rlege h?glandet, med eit kaldt, alpint klima i fjella. Den intertropiske konvergenssona dreg med seg v?tt og torevêrsprega vêr nordover fr? mars til november, og s?rover fr? desember til februar. Omr?da i mellom, inkludert Mbandaka som ligg midt p? ekvator, f?r to regntider kvart ?r. Sj?lv dei t?rraste m?nadane f?r minst 100 mm. Vinden er stort sett svak og lufta trykkande ?ret rundt.
S?r for ekvator varer regntida fr? oktober til mai, og nord for ekvator fr? april til november. Langs ekvator er nedb?ren ganske regelmessig gjennom heile ?ret. I l?pet av den v?te sesongen er torevêra ofte veldige, men dei varer sjeldan meir enn nokre timar. Den gjennomsnittlege nedb?ren for heile landet er ca. 1070. Sj?lv om landet ligg p? ekvator hender det at det fell sn? p? dei h?gaste fjella.
Juni og juli er derimot knuskt?rr i omr?de fr? Kinshasa til fjellsidene av Mont Mitumba. Den gjennomsnittlege minimumstemperaturen fell til rundt 17 °C i l?glandet rundt Kinshasa, og ein kan f? frost over 1500 m. I t?rketida kan derimot skyer dekke store delar av l?glandet. Den ?rlege nedb?rsnormalen i Kinshasa er 1358 mm, men andre delar av Kongo kan f? opp mot 2000 mm.
Historie
[endre | endre wikiteksten]1960–1994
[endre | endre wikiteksten]Etter sj?lvstende fr? Belgia i 1960, braut det straks ut oppr?r i h?ren, og det blei gjort fors?k p? ? lausriva den mineralrike provinsen Katanga. I 1961 blei statsministeren Patrice Lumumba avretta av troppar som var lojale til h?rsjefen Joseph Mobutu.
I 1965 tok Mobutu s? makta sj?lv, endra namnet p? landet til Za?re, og tok sj?lv namnet Mobutu Sese Seko. Han snudde Za?re om til eit springbrett for operasjonar mot det Sovjet-st?tta Angola, og sikra seg derfor amerikansk st?tte under den kalde krigen. Mobutu gjorde samtidig Za?re om til eit synonym for korrupsjon.
1994–2004
[endre | endre wikiteksten]Etter folkemorda i Rwanda i 1994 r?mde fleire av milits-gruppene som var ansvarlege for drapa p? ca. 800 000 etniske tutsiar og hutuar over grensa inn i d?verande Za?re.
Fr? 1996 til 1997 p?gjekk det som er blitt kalla den fyrste krigen i Kongo. Rwanda-st?tta oppr?rarar kasta presidenten Mobutu Sese Seko, etter at kongolesiske Interahamwe-oppr?rarar fleire gongar hadde angripe Rwanda fr? Kongo. Laurent Kabila blei innsett som ny leiar, og landet blei igjen omd?ypt til Kongo.
I 1998 pr?vde dei same Rwanda-st?tta oppr?rarane ? avsetja sin gamle allierte Kabila, med anklager om at han no st?tta dei gjenverande restane av Interahamwe-styrkane. Denne gongen blei oppr?rarane stoppa av ein intervensjon av styrkar fr? Angola, Zimbabwe og Namibia. Ein 4 ?r lang fastl?st konflikt, gjerne kalla den andre krigen i Kongo, tok til.
FN skulda i denne perioden fleire h?gtst?ande politiske og milit?re embetsmenn fr? Rwanda, Uganda og Zimbabwe for ? ha utnytta intervensjonen sin i DR Kongo til ? plyndra den enorme mineralske rikdommen der, s?r?eg diamantar.
Alle landa og oppr?rsgruppene innblanda i krigen i DR Kongo gjekk til slutt med p? ? stoppa kampane, og ei delt regjering fekk makta. If?lgje SN sin h?gkommiss?r for flyktningar (UNHCR) er om lag 5,4 millionar menneske p? flukt i eige land. Om lag 5,4 millionar menneske er omkomne sidan krigen byrja i 1998. Sj?lv om det blei underteikna ein fredsavtale, har det stadig blussa opp harde kampar som har pressa nye tusen p? flukt.
FN har utplassert ca. 17 000 FN-soldatar i Kongo. Oppg?va til denne styrken, MONUC, er ? sikra freden i landet etter underskrivinga av ein v?penkvileavtale i Lusaka i juli 1999.
Dei f?rste demokratiske vala sidan 1961 var planlagde til 30. juli 2006. 32 kandidatar stilte opp mot sitjande president Joseph Kabila i den f?rste runden av presidentvalet.
Folkesetnad
[endre | endre wikiteksten]Folketalet l?g i 2007 p? 62,6 millionar (estimert av SN). I h?ve til folketalet i 1997, som var p? 46,7 millionar, viser dette ei rask auke. I 2009 var veksten estimert til 3,20 %. Gjennomsnittleg levealder er 55 ?r, medan gjennomsnittsalderen i befolkninga er 16,4 ?r (median).[2]
Det er identifisert over 200 ulike etniske grupper,[2] der dei st?rste i talet p? personar er kongofolk, lubafolk og mongfolk. Det bur rundt 600 000 pygmear her, som utgjer eit urfolk i landet.
Det offisielle spr?ket i landet er fransk. Dei fire st?rste spr?ka i Kongo er kongo, tshiluba, swahili og lingala. I tillegg finst det rundt 700 andre spr?k i Kongo.
34 % av folkesetnaden bur i byar eller urbane omr?de.[2] Dei ti st?rste byane, med folkesetnad, er:
| By | Folketal (2008) |
|---|---|
| Kinshasa | 7 500 000 |
| Mbuji-Mayi | 2 500 000 |
| Lubumbashi | 1 700 000 |
| Kananga | 1 400 000 |
| Kisangani | 1 200 000 |
| Kolwezi | 1 100 000 |
| Mbandaka | 850 000 |
| Likasi | 600 000 |
| Boma | 600 000 |
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Askheim, Svein (2. mai 2009). ?Kongo: landformer?. Store norske leksikon. Arkivert fr? originalen 2. februar 2014. Henta 28. januar 2014.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 ?Congo, Democratic Republic of the?. CIA - The World Fact Book. Arkivert fr? originalen 28. desember 2018. Henta 8. august 2021.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- Litteratur
- Hochschild, Adam (2002): Kong Leopolds Arv – En beretning om gr?dighet, forferdelser og heroisme i det koloniale Afrika. Pax forlag. ISBN 82-530-2768-0
- Fosser, Per Einar (2007): Kongo. Landet verden helst vil glemme. Humanist forlag. ISBN 978-82-92622-34-6
- Wrong, Michela (2002): In the Footsteps of Mr. Kurtz: Living on the Brink of Disaster in Mobutu's Congo. Harper Perennial. ISBN 9780060934439
- Afrika. Schibsted. 1979. s. 49. ISBN 8251607450.
- Lundst?l, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Faktum. s. 58. ISBN 8254002312.