今春以来最强沙尘袭京 今日阵风七级局地或有扬沙(图)

Borgarrettsr?rsla i USA stod bak Marsjen mot Washington i 1963, der fleire hundretusen afroamerianarar og st?ttespelarar samla seg for ? krevja fleire rettar.

Fire leiande skikkelsar i den amerikanske borgarrettsr?rsla: W.E.B. Du Bois, Malcolm X, Rosa Parks, Martin Luther King

百度 　　刘伟平强调，院机关党员干部要带头增强“四个意识”，服务好全院早日实现“四个率先”目标。

Borgarrettsr?rsla i USA fr? 1955 til 1968 var ei politisk r?rsle i USA som hovudsakleg arbeidde for ? skaffa dei svarte eller afroamerikanske innbyggjarane i landet borgarrettar (som retten til ? r?ysta ved val) p? lik linje med kvite, og fjerna rasistisk diskriminering mot svarte amerikanarar. Denne artikkelen dekker den historiske fasen til r?rsla mellom 1955 og 1968, s?rleg i S?rstatane.

R?rsla var karakterisert av betydelege kampanjar av sivil motstand. Mellom 1955 og 1968 var det mange ikkjevaldelege aksjoner og sivil ulydnad som f?rte til krisesituasjonar mellom aktivistar og styresmakter. F?derale, statlege og lokale styresmakter, forretningar og samfunn m?tte ofte svara raskt p? desse situasjonane som framheva urettvisa som afroamerikanarar m?tte. Former for protestar og/eller sivil ulydnad inkluderte aksjonar som boikott, som Bussboikotten i Montgomery (1955–1956) i Alabama; ?sit-ins?, slik som den p?verknadsrike sit-in-aksjonen i Greensboro (1960) i Nord-Carolina; demonstrasjonsmarsjar, slik som marsjane fr? Selma til Montgomery (1965) i Alabama; og ei rekkje andre ikkjevaldelege aktivitetar og politiske demonstrasjonar.

Kjende vinningar i lovverket i denne fasen av borgarrettsr?rsla var vedtaket om Loven om borgarrettar fr? 1964, som forbaud diskriminering basert p? ?rase, hudfarge, religion, eller nasjonalt opphav? i tilsetjingsprosessar og innan offentlege tenester (som utdanning og transport); Loven om rett til deltaking i politiske val fr? 1965, som gjenoppretta og verna om retten til ? r?ysta; Loven om immigrasjon og nasjonalitet fr? 1965 som oppheva det nasjonale kvotesystemet som var blitt innf?rt i USA p? 1920-talet og dramatisk opna for innvandring fr? andre delar av verda enn Europa; og Loven om borgarrettar fr? 1968 (òg kalla for Indianske borgarrettar eller ?Fair Housing Act?) som la ned forbod mot diskriminering ved sal eller leige av hus eller leilegheiter. Afroamerikanarar fekk h?ve til ? delta i politikken i S?rstatane, og over heile USA blei unge inspirerte til politisk deltaking og handling. Framvoksteren av Black Power-r?rsla, som varte fr? rundt 1966 til 1975, utvida m?la til borgarrettsr?rsla til ? omfatta etnisk byrgskap, ?konomisk og politisk sj?lvforsyning og fridom fr? undertrykking av kvite amerikanarar.

Bakgrunn

Skilt fr? Georgia i USA ved ein busstasjon i 1943 som delte reisande i kvite og farga.

Ein afroamerikansk ungdom ved ei raseskild drikkefontene i Nord-Carolina, i 1938.

Etter det omstridde valet i 1876 som stod for slutten av rekonstruksjonstida fekk kvite i S?rstatane politisk kontroll over regionen etter aukande truslar og vald i vala. Systematisk vekktaking av r?ysteretten til afroamerikanarar skjedde i S?rstatane fr? 1890 og til 1908 og heldt fram fram til lovane for nasjonale borgarrettar blei vedtekne p? midten av 1960-talet. I meir enn 60 ?r blei til d?mes svarte i S?rstatane ikkje i stand til ? velja nokon som kunne representera deira interesser i kongressen eller hj? lokale styresmakter.

I l?pet av denne tida hadde Det demokratiske partiet, som var heilt dominert av kvite, f?tt kontroll over S?rstatane. Det republikanske partiet (?partiet til Lincoln?), som hadde vore det partiet dei fleste svarte tilh?yrde, skrumpa inn til ? bli ubetydeleg d? svarte stemmer blei undertrykte. Ved byrjinga av 1900-talet var bortimot alle valde politikarar i S?rstatane demokratar.

I l?pet av den same tida der afroamerikanske ikkje fekk delta i vala, p?f?rte kvite demokratar raseskilje gjennom lovvedtak. Vald og brutalitet mot svarte auka. Systemet med openlys rasisme og diskriminering som var godkjent av styresmaktene etter rekonstruksjonstida i S?rstatane blei kjent som ?Jim Crow-systemet?. Det blei verande intakt fram til tidleg p? 1950-talet. Medan problema og overgrepa mot borgarrettar var p? det mest intense i s?r, var det sosiale spenningar som p?verka svarte òg i andre omr?de av USA.

Denne perioden omfatta visse ordningar som r?ka mange afroamerikanarar:

• Raseskilje. Ved lov blei offentlege nyttemiddel og tenester (som utdanning) delt i skilde ?kvite? og ?farga? delar. Dei som var meinte for farga hadde mindre ?konomiske middel og d?rlegare kvalitet.
• Fr?teken r?ysterett. D? kvite demokratar fekk makta, vedtok dei lovar som gjorde det umogleg for svarte ? r?ysta. Svarte stemmegjevarar blei jaga bort fr? stemmelokala. Talet p? afroamerikanske stemmar sokk dramatisk, og dei var ute av stand til ? velja eigne representantar. Fr? 1890 til 1909 hadde S?rstatane i det som utgjorde dei tidlegare Confederate States of Amerika oppretta grunnlovar som tok h?vet til ? stemma vekk fr? titusentals afroamerikanarar.
• Utnytting. Aukande ?konomisk undertrykking, eksploatering og utnytting av svarte, latinamerikanarar og asiatar, vekktaking av ?konomiske h?ve, og utstrekt diskriminering ved tilsetjing og i arbeidslivet.
• Vald. Individuell vald, vald fr? politiet og organisasjonar, og folkeleg masseverknad til rasistisk vald mot svarte, s?rleg i S?rstatane, mot latinamerikanarar i s?rsveststatene og asiatar i California.

Afroamerikanarar og andre etniske minoritetar avviste dette styret. Dei kjempa mot det p? mange vis og pr?vde ? oppna betre moglegheitar gjennom rettsvesenet, nye organisasjonar, politisk oppreist og arbeidarorganiseringar som fagforeiningar. Foreininga National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) blei oppretta i 1909. Ho s?kte ? f? slutt p? rasediskriminering gjennom rettssystemet, utdanning og driva lobbyverksemd retta mot s?rskilde politikarar og organisasjonar. Ho fekk ein juridisk siger i h?gsteretten i USA i saka ?Brown mot skulestyret? i 1954 som avviste skilje mellom kvite og farga i skulesystemet, og som ved implikasjon velta den sj?lvmotseiande doktrinen om at ein var ?skilde men like? som var blitt etablert i saka ?Plessy mot Ferguson? fr? 1896.

Situasjonane for svarte utanfor S?rstatane var noko betre. I dei fleste statane kunne dei stemma og senda barna sine til skule, men dei m?tte framleis diskriminering i h?ve til ? skaffa seg hus og i yrkeslivet. Fr? 1910 til 1970 s?kte afroamerikanarar eit betre liv ved ? utvandra nordover og vestover. Bortimot sju millionar svarte forlét S?rstatane i det som i dag er kalla for ?Flukta fr? S?rstatane?.

Styrka av dei juridiske sigrane, og frustrert over mangelen av umiddelbar praktisk verknad, avviste private borgarar i aukande grad den gradvise, juridiske tiln?rminga som det fremste middelet til ? oppheva raseskiljet. Dei blei m?tte med ?massiv motstand? i S?rstatane av tilhengarar av raseskilje og at svarte ikkje skulle ha lov til ? r?ysta. Som utfordring nytta afroamerikanarar ein kombinert strategi av direkte aksjon med ikkjevaldeleg motstand, kjent som sivil ulydnad. Dette f?rte fram borgarrettsr?rsla i USA i tida 1955–1968.

Masseaksjonar i staden for rettssaker

Strategien med offentleg utdanning, lobbyverksemd for betre og meir rettferdig lovgjeving og bruk av rettssystemet som hadde vore karakteristisk for borgarrettsr?rsla i l?pet av den f?rste halvdelen av 1900-talet blei langt breiare etter ?Brown mot skulestyret?. Det gjekk over til ? omfatta og framheva ?direkte aksjon? — hovudsakleg boikottar, sit-ins, ?Freedom Rides?, politiske demonstrasjonar og liknande politisk aktivitet som var avhengig av massemobilisering, ikkjevaldeleg motstand og sivil ulydnad. Denne strategien var typisk for r?rsla fr? 1960 til 1968.

Kyrkjene, som var sentrum i svarte samfunn, lokale grasrotorganisasjoner, brorskapsamskipnader, og forretningar som hadde svarte eigarar, mobiliserte frivillige til ? delta i breitt retta aksjonar og demonstrasjonar. Desse var langt meir direkte og potensielt langt raskare m?tar til ? skapa samfunnsendringar enn dei tidlegare meir tradisjonelle, h?flige og langsamare tiln?rmingane via rettsvesenet som ofte m?tte frustrerande avslag og motgang.

I 1952 organiserte Regional Council of Negro Leadership (RCNL), leia av den afroamerikanske kirurgen, entrepren?ren og gardbrukaren T.R.M. Howard, ein suksessfull boikott av bensinstasjonar i Mississippi som nekta svarte tilgang til toalett. Gjennom RCNL leia Howard kampanjar som avsl?rte brutaliteten til det amerikanske trafikkpolitiet i Mississippi og ved ? oppmuntra svarte til ? oppretta bankkonto i den afroamerikansk-eigde Tri-State Bank i Nashville. Som gjenyting gav banken l?n til borgarrettsaktivistar som var offer for ?credit squeeze?, det vil seia p?st?tt mangel p? likviditet, fr? White Citizens' Council, ein rasistisk organisasjon oppretta i 1954 i S?rstatane som hevda kvit overlegenheit, og som arbeidde aktivt for ? oppretthalda raseskilje og undertrykkinga av svarte.

Etter at Rosa Parks blei arrestert den 1. desember 1955 for ikkje ? ha gitt fr? seg bussetet sitt til ein kvit person, blei interesseorganisasjonen Montgomery Improvement Association (MIA) oppretta den 5. desember av svarte prestar og samfunnsleiarar i Montgomery i delstaten Alabama. Under leiarskap av s?rleg Martin Luther King jr. og Edgar Nixon var MIA medverkande i organiseringa av bussboikotten i Montgomery, ein politisk og sosial protestaksjon retta mot raseskiljelovane i den offentlege transporten i byen. Gruppa heldt boikottane g?ande i over eit ?r f?r ein f?deral rett gav byen ordre om ? oppheva raseskiljet i bussane. Det var ein suksessrik kampanje som retta eit stort nasjonalt fokus p? raseskiljet i S?rstatane og medverka til at King fekk nasjonal merksemd som talsmann for afroamerikanske rettar. Boikotten inspirerte òg andre boikottaksjonar, som den s?rs suksessrike boikotten i 1956–1957 i Tallahassee i Florida.

I 1957 slo Martin Luther King jr. og pastor John A. Duffy, som begge var leiarar fr? MIA, seg saman med andre kyrkjeleiarar med tilsvarande erfaringar for ? oppretta borgarrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC). Organisasjonen hadde hovudkvarter i Atlanta i Georgia. I staden for ? danna eit nettverk av lokalavdelingar slik som NAACP hadde gjort, gav han oppl?ring og leiarskapsst?tte til lokale fors?k p? ? kjempa mot raseskilje og rasistisk undertrykking. SCLC samla inn ?konomiske bidrag, hovudsakleg fr? kjelder i Nordstatane, for ? st?tta slik aksjonar. Han gjorde ikkjevald b?de til eit sentralt prinsipp og den fremste metoden for ? konfrontera undertrykking og rasisme.

I 1959 grunnla Septima Clarke, Bernice Robinson, og Esau Jenkins, med hjelp fr? Highlander Folk School i Tennessee, dei f?rste Citizenship Schools eller ?medborgar-skulane? i Sea Islands i S?r-Carolina. Dette var ein type vaksenoppl?ring som l?rte svarte lese- og skrivekunne slik at dei var i stand til ? klara pr?vene ved politiske val (dei som ikkje kunne lesa blei nekta ? r?ysta). Programmet var ein stor suksess og gav ein trefjerdels auke av talet p? svarte stemmar p? Johns Island. SCLC overtok opplegget og fordobla resultatet andre stadar.

Hovudhendingar

Saka ?Brown mot skulestyret?

Skuleintegrering ved Barnard School i Washington, D.C., 1955

1951 var eit ?r der svarte studentar gjorde oppreist mot utdanningssystemet i Virginia. P? denne tida var den vidareg?ande skulen (high school) Moton i fylket Prince Edward rasedelt. Studentane hadde avgjort at dei vlle ta saka i eigne hende for ? kjempa mot to problem: overfylte klasserom og ueigna tilh?ve ved skulen. Denne ?tferda fr? svarte i S?rstatane var uventa og sterkt mislikt av dei kvite makthaldarane i S?rstatane, som hadde faste oppfatningar om at svarte skulle vera underdanige p? alle vis. Ein del lokale leiarar fr? NAACP hadde pr?vd ? f? elevane til ? g? bort fr? protesten. D? elevane likevel ikkje trekte seg, gav NAACP dei st?tte i kampen. Dette blei ein av dei fem f?rste sakene som bygde opp til rettssaka kjend som ?Brown mot skulestyret?.

Den 17. mai 1954 gav h?gsteretten i USA avgjerda si i saka Brown mot skulestyret, der saks?karen skulda utdanninga av svarte barn i offentlege skular skild fr? kvite barn var i strid mot grunnloven. H?gsteretten slo at fast ?raseskilje mellom kvite og farga barn i offentlege skular har ein skadeleg verknad p? farga barn. Verknaden er st?rre d? han har heimel i loven; for politikken med ? skilja rasar er det vanlegvis tolka som tyding for underlegenheit for negergruppa.?

Den 18. mai 1954 blei Greensboro den f?rste byen i S?rstatane som offentleg annonserte at han ville f?lgja avgjerda fr? h?gsteretten. Skulestyret stemte seks mot ein for ? st?tta avgjerda. Denne positive mottakinga p? h?gsterettsavgjerda, saman med utnemninga av afroamerikanske dr. David Jones til skulestyret i 1953, overtydde talrike kvite og svarte borgarar om at Greensboro gjekk framover og blei ein pilspiss i skuleintegrering. Integreringa i Greensboro skjedde ganske fredeleg samanlikna med andre s?rstatar som Alabama, Arkansas, og Virginia der det var ?massiv motstand?.

Rosa Parks og bussboikotten i Montgomery, 1955–1956

National City Line si-bussen, nr. 2857, som Rosa Parks sat f?r ho blei arrestert, er i dag stilt ut p? Henry Ford Museum.

Den 1. desember 1955 nekta Rosa Parks ? gje fr? seg sit sedde p? ein offentleg buss for ? gje plass til ein kvit passasjer. Ho var sekret?r for NAACP si lokalavdeling i Montgomery og hadde nyleg kome attende fr? eit m?te ved Highlandersenteret i Tennessee der ikkjevaldeleg sivil ulydnad som strategi var blitt diskutert. Parks blei arrestert av politiet, skulda og d?mt for forstyrrelse av orden og brot mot lokale avgjerder. Etter at nyhendet om dette n?dde det svarte samfunnet, samla 50 afroamerikanerske leiarar seg og organiserte bussboikott i Montgomery for ? krevja meir human handsaming i transportsystemet. NAACP kravde fullt oppheving av raseskiljet p? bussene. Med st?tte fr? dei rundt 50 000 afroamerikanarar i Montgomery, varte boikotten i 381 dagar fram til ei lokal forordning fjerna raseskiljet i transportsystemet. Nitti prosent av afroamerikanarar i Montgomery deltok i boikotten, noko som reduserte inntektene til busselskape med rundt 80 prosent. I november 1956 gav ein f?deral rett ordre om ? oppheva raseskiljet p? bussane, og boikotten blei avslutta.

Den unge baptistpresten Martin Luther King jr. var president for Montgomery Improvement Association, organisasjonen som hadde leia boikotten. Protesten gjorde King til ein kjend nasjonal figur. Den uttrykksfulle appellen hans til kristen brorskap og til amerikansk idealisme skapte eit positivt inntrykk p? folk b?de i og utanfor S?rstatane.

Oppheving av raseskilje i Little Rock i 1957

Protesterande kvite i august 1959

Little Rock i delstaten Arkansas var ein relativ progressiv stad, men det braut ut ei krise d? arkansasguvern?ren Orval Faubus tilkalla nasjonalgarden den 4. september 1957 for ? hindra ni afroamerikanske studentar, som hadde g?tt til sak for retten til ? g? Little Rock Central High School, i ? g? p? skulen. Dei ni studentane hadde blitt vald ut for ? g? p? skulen grunna sv?rt gode karakterar. P? den f?rste skuledagen var det berre ein av studentane som m?tte fram sidan ho ikkje hadde motteke ein telefon om faren om ? g? p? skulen. Ho blei plaga av kvite demonstrantar utanfor skulen, og politiet fjerna henne ved ? ta henne inn i ein politibil for ? verna henne. Etterp? blei dei ni studentane eskorterte til skulen av milit?rt personell i milit?re k?yret?y.

Guvern?r Faubus var ikkje ein sj?lverkl?rt tilhengar av raseskiljet. Det demokratiske partiet, som han tilh?yrde, og som kontrollerte politiet i delstaten, la betydeleg press p? Faubus etter at han hadde indikert at han ville unders?kja h?vet til ? tilretteleggja Arkansas i samsvar med h?gsteretten si avgjerd i saka om ?Brown mot skulestyret?. Faubus tok deretter stilling mot integrering og mot h?gsterettsavgjerda. Dette fekk merksemda til president Dwight D. Eisenhower, som var fast bestemt p? ? gjennomf?ra avgjerda. Eisenhower kalla saman nasjonalgarden og gav dei ordre om ? dra attende til hovudkvarteret sitt. Deretter sende han delar av 101. luftborne divisjon til Little Rock for ? verna studentane.

Studentane kunne no g? p? skulen. Dei m?tte likevel g? gjennom ein spissrotgang av rasande kvite som spytta p? dei den f?rste dagen, og gjekk gjennom mobbing og plaging fr? kvite medstudentar resten av ?ret. Sj?lv med vern fr? milit?ret som eskorterte dei, var studentane plaga og blei angripne av kvite studentar n?r soldatane ikkje var til stades. Ein av dei s?kalla ?Little Rock Nine?, Minnijean Brown, blei utvist for ? ha kasta mat p? ein kvit student som hadde plaga ho i kantinek?en. Seinare blei ho utvist for ? ha forn?rma ein kvit kvinneleg student.

Ein annan av dei ni, Ernest Green, fekk sjansen til ? ta eksamen. Etter at skule?ret 1957–1958 var over, vedtok skulesystemet i Little Rock ? stenga skulane sine i staden for ? m?tta halda fram med ? integrera svarte studentar. Andre skular i S?rstatane f?lgde dette d?met.

Sit-ins, 1960

Ein sitteseksjon ved lunsjdisken i butikken Woolworth i Greensboro er i dag ved museet i Smithsonian Institution.

Eit skilt p? eit vindauge av ein restaurant i Lancaster i Ohio som opplyser om at berre kvite vil serverast (1938).

Borgarrettsr?rsla fekk ein tilf?rsel av energi fr? ein student-sit-in i ein Woolworth-butikk i Greensboro i Nord-Carolina. Den 1. februar 1960 hadde fire studentar, Ezell A. Blair, Jr. (i dag kjend som Jibreel Khazan), David Richmond, Joseph McNeil, og Franklin McCain, alle fr? ein afroamerikansk jordbruks- og fagh?gskule, sett seg ned i den rasedelte spisestaden for ? protestera mot Woolworth sin politikk med ? ekskludera afroamerikanarar. Dei fire studentane hadde kj?pt varer i andre delar av butikken og teke vare p? kvitteringa, sette seg ned ved lunsjdisken og bad om ? betenast p? lik linje med andre kundar. Etter ? ha blitt nekta servering, tok dei fram kvitteringane og spurde kvifor deira pengar var gode nok andre stadar i butikken, men ikkje ved lunsjdisken. Desse aksjonistane var blitt instruerte i vera pent kledd, sitja stille og p? kvar andre stol slik at potensielle kvite sympatis?rar kunne sitja saman med dei om dei ville. Denne sit-in-aksjonen inspirerte til andre aksjonar i Richmond (Virginia), Nashville (Tennessee), og Atlanta (Georgia). D? studentar over heile S?rstatane byrja ? setja seg ned i kantineomr?da i dei lokale butikkar sine, nytta ein del lokale styresmakter tidvis brutal makt for ? fysisk eskortera dei ut av butikkane.

Taktikken med ? ?sit-ins? (?sitja-ned-aksjon?) var ikkje ny. S? langt tilbake som i 1939 hadde den afroamerikanske advokaten Samuel Wilbert Tucker oranisert ein sit-in ved biblioteket i Alexandria i Virginia, som d? var raseskild. I 1960 s?rgde taktikken for ? gje r?rsla auka nasjonal merksemd. Kanskje den best organiserte, mest disiplinerte, og mest umiddelbart effektive av desse aksjonane var i Nashville.

9. mars 1960 gav ei gruppe studentar ved Atlanta University Center ut skriftet ?Ein appell for menneskerettar? som ei heilsides kunngjering i fleire aviser, melloma anna Atlanta Constitution, Atlanta Journal, og Atlanta Daily World. Studentgruppa f?rte fram til skipinga av Atlanta Student Movement og byrja ? leia med sit-in-aksjonar som byrja den 15. mars 1960 i Atlanta. Mot slutten av 1960 hadde det vore aksjonar i bortimot kvar einaste s?rstat, i tillegg til Nevada, Illinois og Ohio.

Aksjonistane fokuserte ikkje berre p? kantiner, men òg i parkar, p? strendene, i bibliotek, teater, museum og andre offentlege stadar. N?r dei blei arresterte kravde demonstrantane ?jail-no-bail?, fengsel og ikkje kausjon, for ? gje merksemd til saka. I april 1960 heldt aktivistane som hadde leidd aksjonane ein konferanse ved Shaw University i Raleigh i Nord-Carolina, og det f?rte til skipinga av Student Nonviolent Coordinating Committee (SNCC). SNCC f?rte taktikken med ikkjevaldelege konfrontasjonar lengre, til ?freedom rides?.

?Freedom Riders?, 1961

?Freedom Riders? var nemninga p? ei gruppe borgarrettsaktivistar som reiste med bussar som gjekk mellom ulike delstatar, og til dei rasedelte S?rstatane. F?rem?let var ? utfordra lokal motstand mot h?gsterettsavgjerda i saka ?Boynton mot Virginia? (1960), som avslutta rasedelinga for busspassasjerar som reiste mellom delstatane. Organisert av CORE forlét dei f?rste fridomsreisande Washington D.C. den 4. mai 1961. Etter reiseplanen ville dei koma til New Orleans den 17. mai.

I l?pet av den f?rste og p?f?lgjande fridomsreiser reiste aktivistane gjennom ?Deep South? for ? integrera bussetene og la svarte opphalda seg p? bussterminalane, ogs? i venteromma, og ? bruka drikkefontener. Dette viste seg ? vera ein farleg aktivitet. I Anniston i Alabama blei det kasta brannbomber p? bussen og passasjerane m?tte flykta for livet. I Birmingham i Alabama rapporterte ein FBI-informant at kommisjon?ren for offentleg tryggleik, Eugene ?Bull? Connor, gav medlemmar av Ku Klux Klan femten minutt til ? g? til ?tak p? ei gruppe av fridomsreisande f?r politiet kom til. Aktivistane blei hardt mishandla. Ein av dei kvite aktivistane, James Peck, blei sl?tt s? hardt at ein m?tte sy femti sting i hovudet hans.

Brutal gjengvald i Anniston og Birmingham stoppa aksjonistane ei stund, men SNCC henta inn nye deltakarar fr? Nashville for ? halda fram reisa fr? Birmingham. Ved busstasjonen i Montgomery i Alabama angreip ein gjeng rasistiske p?blar ein annan buss. Dei slo John Lewis medvitslaus, medan fotografen fr? magasinet Life, Don Urbrock, fekk sitt eige kamera knust i andletet. Eit dusin menn omringa Jim Zwerg, ein kvit student fr? Fisk University, og slo ut fleire av tennene hans med ein koffert.

Den 24. mai 1961 heldt aksjonistane fram p? reisa til Jackson i Mississippi der dei blei arresterte for ?ordensforstyrring? ved ? nytta fasilitetar ?berre for kvite?. Nye fridomsreiser blei organiserte av fleire ulike organisasjonar. D? aksjonistane kom til Jackson blei dei arresterte. Ved slutten av sommaren hadde meir enn 300 vorte fengsla i Mississippi.

Dei som sat i fengsel blei handsama hardt, klemt inn i sm?, skitne celler og sporadisk banka opp. I Jackson blei ein del av dei mannlege fangane tvinga til ? gjera hardt tvangsarbeid i solsteiken. Andre blei overf?te til delstatsfengselet Mississippi State Penitentiary ved Parchman der maten deira medviten blei fylt med salt og madrassane deira fjerna. Vindauga var stengt p? varme dagar slik at det var vanskeleg ? pusta.

Offentleg sympati og st?tte til aksjonistane tvinga Kennedy-administrasjonen til ? innf?ra ein Interstate Commerce Commission (ICC), eit regulerande organ som opphavleg hadde som f?rem?l ? regulera jarnbanene og seinare annan transport, til ? laga ei ny beordring om oppheving av raseskiljet. D? den nye regelen fr? ICC fekk effekt fr? 1. november, kunne passasjerane sitja kvar dei sj?lv valde i bussen. Skilt som forkynte ?kvite? og ?farga? blei fjerna fr? bussterminalane; skilde drikkefontener, toalett og venterom blei sl?tt saman; og lunsjdiskar m?tte servera folk uansett kva for hudfarge dei hadde.

Organisering av stemmeregistrering

Aaron Henry (sitjande i midten) ved nomineringskommisjonen for president i 1964 (Democratic National Convention).

Etter fridomsreisene bad lokale svarte leiarar i Mississippi, blant andre Amzie Moore, Aaron Henry og Medgar Evers, SNCC om hjelp til ? f? registrert svarte veljarar og byggja samfunnsorganisasjonar som kunne vinna ein rettferdig del av den politiske makta i delstaten. Sidan Mississippi hadde ratifisert konstitusjonen sin i 1890 med avgjerder kring koppskatt, krav om opphald og pr?var i lesekunne, gjorde han stemmeregistreringa langt meir komplisert og fjerna i praksis svarte stemmar. Etter s? mange ?r hadde f?rem?let med ? hindra svarte fr? ? r?ysta blitt ein del av kulturen til det kvite fleirtalet. Hausten 1961 hadde Robert Moses fr? SNCC byrja det f?rste prosjektet i McComb og dei omliggende fylka i den s?rvestlege delen av delstaten. Arbeidet deira blei m?tt med valdeleg undertrykking fr? staten og lokale styresmakter, White Citizens' Council og Ku Klux Klan, noko som f?rte til folk som vart banka opp, fleire hundre arrestasjonar og drapet p? stemmeaktivisten Herbert Lee.

Kvit motstand mot svart stemmeregistrering var s? intens i Mississippi at det blei konkludert med at alle dei ulike borgarrettsorganisasjonane m?tte sameinast om dei skulle ha h?ve til ? lukkast. I februar 1962 danna representantar fr? SNCC, CORE og NAACP formelt Council of Federated Organizations (COFO). Ved eit p?f?lgjande m?te i august blei SCLC ein del av COFO.

V?ren 1962, med middel fr? Voter Education Project (VEP), byrja SNCC/COFO organisering av stemmeregistrering i Mississippideltaet rundt Greenwood, og omr?da ved Hattiesburg, Laurel og Holly Springs. Som i McComb m?ttedei hard motstand — arrestasjonar, overfall, vald, skyting, brannstifting og drap. Styresmaktene nytta ein lesetest for ? hindra svarte fr? ? r?ysta ved ? laga pr?ver som sj?lv s?rs godt utdanna menneske ikkje ville klara. I tillegg gav arbeidsgivere svarte sparken om dei blei tekne i ? registrera seg og huseigarar kasta dei ut fr? heimane deira. I l?pet av dei neste ?ra spreidde kampanjen for ? f? svarte til ? registrera seg over heile delstaten.

Tilsvarande stemmeregistrering, med tilsvarande reaksjonar, blei sett i gang av SNCC, CORE, og SCLC i Louisiana, Alabama, s?rvestlege Georgia og i S?r-Carolina. Ved 1963 var stemmeregistrering i S?rstatane ein like integrert del av fridomsr?rsla som kampen mot oppheving av raseskiljet. Etter at Civil Rights Act, Loven om borgarrettar, av 1964 blei vedteken, blei vern og fortsetting av stemmeregistrering til trass for motstanden den viktigaste innsatsen til r?rsla. Det f?rte til at Voting Rights Act, Loven om stemmerettar av 1965, blei vedteken.

Integrering av universiteta i Mississippi, 1956–1965

James Meredith p? veg til undervising, f?lgd av marshallar.

Justisminister Robert Kennedy talar til menneskemengd av borgerrettsforkjemparar framfor justisbygningen den 14. juni 1963.

Fr? 1956 freista Clyde Kennard, ein svart veteran fr? Koreakrigen, ? koma inn p? Mississippi Southern College (i dag University of Southern Mississippi) under G.I. Bill (eit lov som s?rgde for fordeler for krigsveteranar) ved Hattiesburg. William David McCain, presidenten ved l?restaden, freista ? hindra dette ved ? appellera til dei lokale svarte leiarane og det politiske etablissementet i delstaten som st?tta oppretthaldinga av raseskilje. Han nytta Mississippi State Sovereignty Commission, som han var medlem av. Det var eit delstatskontor leia av guvern?ren av Mississippi som freista ? motsetja seg borgarrettsr?rsla med ? framstilla raseskiljepolitikken positivt. I tillegg samla det informasjon om aktivistar, plaga dei juridisk, og nytta ?konomiske boikottverkemiddel mot dei ved ? truga arbeidsplassane deira eller f? dei til ? mista jobben for ? undertrykkja det politiske virket deira.

Kennard blei arrestert to gonger p? falske tiltaler, og blei til sist stilt for retten og d?mt til sju ?rs fengsel. Etter tre ?r med hardt straffearbeid blei Kennard pr?velauslaten av guvern?ren i Mississippi. Journalistar hadde unders?kt saka hans og skrive om den d?rlege behandlinga han fekk for tarmkreft.

McCains rolle i Kennards arrestasjonar og domfelling er ikkje kl?rlagt. Samstundes som McCain freista ? forhindra at Kennard kunne byrja p? universitet, heldt han ein talt i Chicago, kor hans ferd var sponsa av Mississippi State Sovereignty Commission. Han skildra svarte som freista koma inn p? kvite universitet i S?rstatane som ?import? fr? Nordstatane. Kennard var end? f?dd og busett i Hattiesburg. Vidare sa han at ?Vi insiterer p? at utdannelsemessig og sosialt vil vi oppretthalda segregert samfunn... I all retteferdighet, eg innr?mmer at vi ikkje oppmuntrar negrar til ? r?ysta. Negrar f?retrekker at kontrollen til regjeringa vert verande p? hendene til kvite menn.?

I september 1962 vann James Meredith ei rettssak som sikra han tilgsng til det tidlegare rasedelte universitet i Mississippi. Han freista ? koma inn p? universitetsomr?det den 20. september, den 25. september og p? nytt dagen etter. Han vart blokkert av guvern?ren i Mississippi, Ross Barnett, som sa at ?Ingen skule skal integrerast i Mississippi s? lenge eg er din guvern?r.? Det f?derale rettsvesenet i USA (Fifth Circuit Court of Appeals) heldt Barnett og viseguvern?r Paul B. Johnson, Jr. i forakt og b?tla dei med meir enn 10 000 dollar for kvar dag dei nekta Meredith ? byrja p? l?restaden.

Justisminister Robert Kennedy sende ein styrke av U.S. Marshals. Den 30. september 1962 kom Meredith inn p? campus under deira eskorte. Studentar og andre kvite byrja eit oppr?r om kvelden, kasta steinar og fyrte av skot mot politifolka som vakta Meredith ved Lyceum Hall. To menneske, blant dei ein fransk journalist, blei drepne. 28 marshallar fekk skotskadar. 160 andre vart skadde. Etter at utrykkingspolitiet i Mississippi trekte seg tilbake fr? campus, sende president John F. Kennedy milit?rstyrkar inn for ? sl? ned oppr?ret. Meredith kunne f?rst byrja ? f?lgja undervisinga etter at soldatane hadde kome.

Kennard og andre aktivistar heldt fram med ? arbeida for avvikling av raseskiljet p? universiteta. I 1965 blei Raylawni Branch og Gwendolyn Elaine Armstrong dei f?rste afroamerikanarane som byrja p? University of Southern Mississippi. No hadde McCain bidrege til ? sikra at dei fekk ei fredeleg mottaking. I 2006 avgjorde domar Robert Helfrich at Kennard var uskyldig i alle punkta han var blitt d?mt for p? 1950-talet.

Albany-r?rsla, 1961–1962

SCLC, som var blitt kritisert av ein del studentaktivistar for at organisasjonen ikkje hadde delteke meir i fridomsreisene, la mykje av prestisjen og ressursane sine i ein kampanje for opphevelse av raseskilje i byen Albany i Georgia i november 1961. Martin Luther King, som sj?lv var blitt kritisert av ein del SNCC-aktivistar for distansen sin til risikoen og farane som lokale aktivistar m?tte, greip inn personleg for ? st?tta kampanjen som var leidd b?de av SNCC og lokale leiarar.

Kampanjen lukkast ikkje p? grunn av utspekulert taktikk fr? Laurie Pritchett, den lokale politisjefen, og splittinga innan det afroamerikanske samfunnet. M?lsetjinga var kanskje heller ikkje spesifisert godt nok. Den 16. desember leidde King 250 demonstrantar gjennom byen fram til r?dhuset, der dei blei arrestert for ?? ha arrangert opptog utan l?yve?. Pritchett s?rgde for at marsjane ikkje blei valdeleg angripen og dermed ikkje vekka nasjonal oppsikt. Han s?rgde òg for at arresterte demonstrantar blei plasserte i fengsel p? ulike stadar slik at det var nok plass i hans eige fengsel. Prichett s?g òg p? n?rv?ret til King som ein trussel og fekk han sloppe fri slik at fengslinga ikkje skulle oppeldrna det svara samfunnet. King reiste fr? staden i 1962 utan ? ha oppn?dd nokon dramatisk siger. Den lokale r?rsla heldt likevel fram kampen og oppn?dde over tid ein del fordelar i l?pet av dei neste f? ?ra.

Birmingham-kampanjen, 1963–1964

Alabama sin guvern?r George Wallace stod imot oppheving av raseskilje ved Universitet i Alabama og er konfrontert av statsadvokat Nicholas Katzenbachat i 1963.

Albany-r?rsla viste seg ? ha vore ein viktig l?rdom for SCLC d? dei organiserte Birmingham-kampanjen i 1963. Wyatt Tee Walker planla omhyggelig strategi og taktikk for kampanjen i Birmingham i Alabama. Han fokuserte p? eit m?l — oppheving av raseskilje for butikkar i sentrum framfor total oppheving, slik som i Albany. R?rsla blei hjelpt av den brutale responsen til dei lokale styresmaktene, s?rleg Eugene ?Bull? Connor, som var ansvarleg for offentleg tryggleik. Han hadde lenge hatt stor politisk makt, men hadde nyleg tapt eit val som ordf?rar til ein mindre rabiat tilhengar av raseskilje. Connor nekta ? akseptera autoriteten til den nye ordf?raren og akta ? bli verande i stillinga.

Kampanjen nytta ei rekkje ikkjevaldelege metodar for konfrontasjon, blant anna ? sitja (?sit-ins?), knela i lokale kyrkjer (?kneel-ins?), og marsjera til fylkesbygningar for ? markera byrjinga p? stemmeregistrering. Byen fekk likevel eit p?legg som stengte for alle slike protestar. Overtydd om at p?legget var i strid med grunnlova, trassa kampanjen p?legget og f?rebudde seg p? massearrestasjonar. King blei vald ut til vera blant dei som vart arrestert den 12. april 1963.

Medan King sat fengsla skreiv han sitt ber?mte ?Brev fr? Birmingham-fengselet? D? han blei nekta papir, skreiv han i margane p? ei avis. Tilhengarane appellerte til Kennedy-administrasjonen som m?tte gripa inn for ? f? King lauslaten. King fekk ringa til kona si, som kvilte heime etter ? ha f?dd det fjerde barnet deira. Han blei lauslaten den 19. april.

Kampanjen blei noko n?lande d? r?rsla slapp opp for demonstrantar som var villige til ? la seg arrestera. James Bevel, leiaren for direkteaksjon og ikkjevaldeleg oppl?ring hj? SCLC, kom opp med eit dristig og kontroversielt alternativ, ? l?ra opp elevar fr? vidareg?ande skular til ? delta i aksjonen. Resultatet blei meir enn eit tusen studentar som 2. mai kom til eit m?te ved 16th Streets baptistkyrkje for ? delta i det som blei kalla ?barnekrsstoget?. Meir enn seks hundre av dei blei arresterte. Dette var interessant for media, men i dette f?rste m?tet opptredde politiet beherska. Den neste dagen samla ei ny gruppe p? rundt tusen studentar seg ved kyrkja, og d? dei byrja ? marsjera, slapp Bull Connor politihundane laus p? dei og brukte deretter vasskanonar. Fjernsynskameraa viste resten av nasjonen korleis vasskanonane bles ungane overende, og politihundar som angreip enkeltdemonstrantar.

Kongressen av etnisk likskap marsjerte i Washington D.C. den 22. septemberen 1963 til minne om borna som blei drepne i bombinga i Birmingham.

Utstrekt avsky og ford?mming fr? mange hald fekk Kennedy-administrasjonen til ? blanda seg inn for ? tvinga fram forhandlingar mellom SCLC og dei kvite makthaldarane. Den 10. mai blei det kunngjort at partane hadde kome fram til ei semje om ? fjerna raseskiljet fr? lunsjdiskar og andre offentlege tenester i sentrum i byen, om ? oppretta ein komité for ? fjerna diskriminering ved tilsetjinga, ? s?rgja for at demonstrantane som var blitt arresterte blei lauslatne, og ? etablera kommunikasjonsmiddel mellom svarte og kvite leiarar.

Ikkje alle i det svarte samfunnet stilte seg bak semja. Pastoren Fred Shuttlesworth var s?rleg kritisk sidan han var skeptisk til den gode viljen hj? maktstrukturen i Birmingham grunna tidlegare r?ynsler. Delar av det kvite samfunnet reagerte valdeleg. Dei bomba Gaston Motel, som hadde fungert som uoffisielt hovudkvarter for SCLC under aksjonane, og der broren til King, pastor A. D. King, budde.

Kennedy f?rebudde seg p? ? f?deralisera nasjonalgarden i Alabama om naudsynt. Fire m?nader seinare, den 15. september, bomba medlemmar av Ku Klux Klan 16th Streets baptistkyrkje. Fire unge jenter blei drepne.

Andre hendingar i 1963 var at guvern?ren i Alabama, George Wallace, den 11. juni pr?vde ? stoppa integreringa av Universitetet i Alabama. President John F. Kennedy sende ein styrke for ? tvinga Wallace vekk og tillata to afroamerikanske studentar ? byrja p? l?restaden. Same kvelden talte president Kennedy til nasjonen p? TV og radio i ein kjend tale om medborgerlige rettar. Den neste dagen blei Medgar Evers drepen i Mississippi. Veka etter, som lova, sende president Kennedy den 19. juni 1963 loven om medborgarrettar til kongressen.

Marsjen mot Washington, 1963

Marsjen mot Washington, leiarane marsjerer fr? Washingtonmonumentet til Lincolnmonumentet

Marsjen mot Washington, ved National Mall

Borgarrettsmarsjen ved Lincolnmonumentet

Det hadde vore planlagt ein marsj mot Washington, D.C. allereie i 1941 som st?tte for krava om fjerninga arbeidsdiskrimineringa i forsvarsindustrien, men denne blei avlyst d? Roosevelt-administrasjonen m?tte krava ved ? skriva ut Fair Employment Act, eller ?Eksekutiv ordre 8802?, som sperra for rasediskriminering og oppretta eit byr? for ? overvaka overhalding av loven. Br?rne Randolph og Bayard Rustin var hovudplanleggarar av ein annan marsj som blei f?resl?tt i 1962. Kennedy-administrasjonen la stort press p? dei, og King, for ? avlysa han, men utan gjennomslag. Marsjen blei halden den 28. august 1963.

Den nasjonale mediamerksemda bidrog òg mykje til at marsjen fekk merksemd over heile USA og resten av verda. Det blei nytta fleire kamera enn det som hadde filma den siste presidentinnsetjinga. Eit kamera var plassert h?gt p? Washingtonmonumentet for ? gje dramatisk utsikt over marsjen.

Martin Luther King, Jr. og undervegs i marsjen

I motsetnad til den planlagde marsjen i 1941, der det berre var afroamerikanske organisasjonar med, var marsjen i 1963 eit samarbeid mellom alle dei store borgarrettsorganisasjonane, den progressive fl?ya av arbeidarr?rsla og andre organisasjonar. Marsjen hadde seks offisielle m?l:

• Meiningsfulle borgarrettslovar
• Eit stort f?deralt arbeidsprogram
• Full og rettferdig sysselsetjing
• S?melege bustader
• Retten til ? ut?va demokratiske rettar som deltaking i val
• Hensiktmessig integrert utdanning

Av desse var det fremste fokuset til marsjen vedtak av borgerrettslover som Kennedy-administrasjonen hadde foresl?tt etter aksjonane i Birmingham.

Marsjen var ein ubetinga suksess, propagandamessig og for gjennomslag av saka. Rundt rekna samla mellom 200 000 og 300 000 demonstrantar seg framfor Lincolnmonumentet der Martin Luther King heldt sin ber?mte tale I Have a Dream (?Eg har ein draum?) der han starta med ? seia at ?Eg er lukkeleg over ? vera saman med dykk i dag i det som vil g? inn i historia som den st?rste demonstrasjonen for fridom i historia til v?r nasjon?:

?

Let us not wallow in the valley of despair. I say to you today my friends — so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream. I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: ?We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal?.

?

Fleire musikarar opptredde i h?ve marsjen, blant anna gospellegenda Mahalia Jackson, operapioneren Marian Anderson og bluessongaren Odetta. Bob Dylan framf?rte fleire songar, blant anna ?Only a Pawn in Their Game?, og Joan Baez som hadde leidd folkemengda i felles utg?ve av borgarrettsr?rsla sin eigen hymne ?We Shall Overcome?.

Marsjen var likevel ikkje utan kontroversar. Medan mange talarar applauderte Kennedy-administrasjonen for anstrengingane han hadde gjort med ? f? innf?rt eit nytt, meir effektivt lovvedtak for medborgarlege rettar som verna retten til ? r?ysta og forby raseskilje, men John Lewis fr? SNCC, den yngste av alle talarane, kritiserte administrasjonen for ? ikkje ? gjera meir for verna svarte i S?rstatane. Den svarte nasjonalisten Malcolm X kritiserte hendinga for ? vera ein ?piknik? og eit ?sirkus?, og at m?let blei ureina ved ? blanda kvite inn i organiseringa.

Etter marsjen m?tte Martin Luther King og andre borgarrettsleiarar president Kennedy ved Det kvite huset. Medan Kennedy-administrasjonen verka ? vera oppriktig i viljen sin til ? f? vedteke loven, var det klart at det ikkje var nok stemmar i kongressen til ? f? han igjennom. Etter at president John F. Kennedy blei myrda den 22. november 1963 gjekk likevel den nye presidenten, Lyndon Johnson, inn for ? nytta innverknaden sin i kongressen for ? f? gjennomf?rt s? mykje som mogleg av Kennedy sin lovgjevande agenda.

St. Augustine i Florida, 1963–1964

Martin Luther King, 1964.

St. Augustine p? nordkysten av Florida er kjend som ?den eldste byen i nasjonen?, ettersom han blei grunnlagd av spanjolar i 1565. Han var òg scene for eit stort drama som f?rte fram til vedtaket om Loven om borgarrettar av 1964. Ei lokal r?rsle, leia av doktor Robert B. Hayling, ein svart tannlege og veteran fr? flyv?penet, hadde retta aksjonar mot rasedelte institusjonar sidan 1963. Resultatet var at Hayling og tre andre, James Jackson, Clyde Jenkins, og James Hausar, blei brutalt banka opp av ein gjeng fr? Ku Klux Klan om hausten dette ?ret. Det blei utf?rt nattlege overfall p? svarte heimar, og ten?ringane Audrey Nell Edwards, JoeAnn Anderson, Samuel White, og Willie Carl Singleton (som blei kjende som ?dei fire fr? St. Augustine?) blei halde i fengsel og p? reformskule i seks m?nader etter ? ha sett seg ned ved lunsjdisken ved den lokale Woolworthbutikken. Det kravde eigen innsats fr? guvern?ren og styresmaktene i Florida for ? f? dei lauslatne etter protestar landet over.

I 1964 bad Hayling og andre aktivistar Southern Christian Leadership Conference (SCLC) om ? koma til St. Augustine. Den f?rste aksjonen fann stad i samband med spring break (v?rlov) d? Hayling appellerte til studentar i nord om koma til byen og delta i demonstrasjonane, og ikkje som vanleg ? dra til strendene. Fire prominente kvinner fr? Massachusetts, Mary Parkman Peabody, Esther Burgess, Hestar Campbell (alle gifte med biskopar i den episkopale kyrkje) og Florence Rowe (gift med visepresidenten av eit forsikringsselskap) kom for ? visa st?tte. D? den 72 ?r gamle fru Peabody, mor til guvern?ren av Massachusetts, blei arrestert for ? freista ? eta ved den raseskilte Ponce de Leon Motor Lodge i ei fleirkulturell gruppe, hamna hendinga p? f?rstesiden av dei fleste aviser i USA, og f?rte strida til borgarrettsr?rsla i St. Augustine fram i merksemda.

Omfattande aktivitet fr? media heldt fram i dei p?f?lgjande m?nadene d? kongressen hadde den lengste filibusterdebatten i historia mot eit lovforslag om borgarrettar. Martin Luther King jr. blei arrestert ved Monson Motel i St. Augustine den 11. junien 1964, den einaste staden i Florida der han blei arrestert. Han sende ut eit ?Brev fr? fengselet i St. Augustine? til ein st?ttetilhengar i nord, rabbinaren Israel Dresner i New Jersey, og bad han p? det sterkaste om ? f? med seg andre og delta i r?rsla. Det resulterte ei veke seinare i den st?rste arrestasjonen av j?diske rabbinarar i amerikansk historie medan dei heldt ei masseb?n (?pray-in?) ved Monson. ?Hugs at eg voks opp p? 1930-talet d? Hitler var i framgang,? uttalte Dresner seinare, ?korleis kan eg ikkje vera imot rasisme??

Eit ber?mt fotografi blei teke i St. Augustine som viser direkt?ren av Monson Motel der han heller saltsyre i sv?mmebassenget som b?de svarte og kvite kunne symja i. Det groteske biletet blei vist p? f?rstesidene av avisene i Washington same dagen som senatet drog for ? r?ysta over loven om borgarrettar.

Fridomssommaren i Mississippi, 1964

Sheriff Lawrence Rainey eskortert av to FBI-agentar til rettslokalet, oktober 1964. Rainey var medlem av Ku Klux Klan og blei skulda for deltaking i mordet p? studentane, men frikjent.

Sommaren 1964 f?rte COFO bortimot 1000 aktivistar til Mississippi — dei fleste av dei kvite collegestudentar — for vera saman med lokale svarte aktivistar som registrerte veljarar, underviste i ?fridomskular?, og organiserte Mississippi Freedom Democratic Party (MFDP).

Mange av dei kvite innbyggjarane i Mississippi mislikte sterkt at det kom folk ?utanfr?? for ? endra samfunnet deira. Lokale styresmakter, politiet, White Citizens' Council og Ku Klux Klan nytta arrestasjonar, brannstifting, mord, spionasje, oppseiingar, utkastingar og andre former for intimidasjon og trakassering for ? motsetja seg prosjektet og hindra svarte fr? ? registrerast som veljarar eller oppn? sosial likskap.

21. juni 1964 forsvann tre borgarrettsforkjemparar – James Chaney, ein ung svart murarl?ring fr? Mississippi; og to j?diske aktivistar, Andrew Goodman, ein antropologistudent fr? Queens College i New York; og Michael Schwerner, ein organisator fr? CORE som kom fr? Lower East Side i Manhattan. Dei blei funne fleire veker seinare, myrda av rasistar som seinare viste seg ? vera lokale medlemmar av Ku Klux Klan, nokre av dei fr? politiavdelinga i Neshoba County. Dette forskrekka og oppr?rte offentlegheita og f?rte til at FBI (som tidlegare hadde late vere ? forhalda seg til sp?rsm?let om raseskilje og forf?lginga av svarte) m?tte gripa inn. Forurettinga over desse morda bidrog òg til at Loven om borgarrettar blei vedteken.

Fr? juni til august arbeidde aktivistar fr? fridomssommaren ved 38 lokale prosjekt spreidde ut over delstaten med den st?rste mengda konsentrert i Mississippideltaregionen. Minst 30 ?fridomsskular? med n?r opp til 3500 studentar blei skipa og omfram 28 samfunnsenter blei ogs? skipa.

Phil Ochs skreiv songen ?Here's to the State of Mississippi? om desse hendingane og andre brot p? borgarrettar som hadde funne stad i delstaten, og Simon & Garfunkel-songen ?He Was My Brother? var dedikert til Andrew Goodman, som var venen deira og ein klassekamerat av Paul Simon ved Queens College. Filmen Mississippi i flammer (1988) med Gene Hackman og Willem Dafoe var ei direkte dramatisering av det rasemotiverte drapet p? tre borgarrettsforkjemparar. Filmen f?rte til at drapa fekk fornya merksemd og i 2005 blei den tidlegare Kua Klux Klan-leiaren og pastoren Edgar Ray Killen d?md til 60 ?rs fengsel for deltakinga si i drapa.

Loven om borgarrettar av 1964

President Lyndon B. Johnson o m?te med leiarar fr? borgarrettsr?rsla Martin Luther King jr., Whitney Young og James Farmer

Sj?lv om president Kennedy hadde foresl?tt lovgjeving om borgarrettar og ho hadde st?tte fr? kongressmedlemmar fr? Nordstatane, blokkerte senatorar fr? S?rstatane handsaminga av loven ved ? truga med filibusteri. Etter betydeleg parlamentarisk man?vrering og 54 dagar med filibusterdebatt i senatet, fekk president Lyndon B. Johnson loven gjennom kongressen. Den 2. juli 1964 signerte president Johnson loven, som forbaud diskriminering basert p? ?rase, farge, religion, kj?nn eller nasjonalt opphav? ved tilsetjingar og offentlege bekvemmelegheiter. Loven autoriserte justisministeren til ? saks?kja for ? gjennomf?ra den nye loven. Loven annullerte eller gjorde ugyldig alle lokale og delstatege lovar som gjennomf?rte diskriminering.

Mississippi Freedom Democratic Party, 1964

Afroamerikanarar hadde vore fr?teken stemmerettar eller andre viktig rettar av ulike forfatningsmessige endringar sidan slutten av 1800-talet. I 1963 heldt COFO eit ?Freedom Vote? (?fridomsval?) i Mississippi for ? demonstrera viljen til ? f? svarte i delstaten til ? r?ysta. Meir enn 80 000 menneske registrerte seg og avga stemme i eit pr?veval som sette kandidatane fr? Fridomspartiet opp mot dei offisielle delstatskandidatane fr? Det demokratiske partiet.

I 1964 fremja r?rsla Mississippi Freedom Democratic Party (MFDP) for ? utfordra det heilkvite offisielle partiet. D? valkomiteen i Mississippi nekta ? anerkjenna deira kandidatar, heldt dei sine eige prim?rval. Dei valde Fannie Lou Hamer, Annie Devine og Victoria Gray til ? stilla for val til kongressen, og delegatar for ? representera Mississippi ved det demokratiske nasjonale konventet i 1964.

Tilstadev?ret til MFDP i Atlantic City i New Jersey var ubeleilig for dei som organiserte det demokratiske konventet. Dei hadde planlagt ei triumferande feiring av Johnson-administrsjonen sine landevinninger i borgarrettskampen, framfor ein kamp om rasisme i Det demokratiske partiet. Dei heilkvite delegasjonane fr? andre s?rstatar truga med ? trekkja seg ut. Johnson var bekymra for at kandidaten til det republikanske partiet, Barry Goldwater, kunne gjera innhogg i veljarmassen i det som tidlegare hadde vore sikre val i S?rstatane, og var òg bekymra over st?tta den rasistiske George Wallace hadde f?tt i dei demokratiske prim?rvala.

Johnson kunne likevel ikkje hindra MFDP fr? ? fremja saka si til fullmaktskomiteen. Der vitna Fannie Lou Hamer veltalende om overfall som ho og andre hadde opplevd d? dei freista ? registrera seg for val. Ved ? snu seg til fjernsynskameraa spurde Hamer: ?Er detta Amerika?? Johnson tilbaud MFDP eit ?kompromiss? der dei ville motta to sete utan h?ve til avstemming medan dei offisielle demokratiske partiet ville halda p? sine sete. MFDP avviste kompromisset, og heldt fram sin agitasjonen under konventet etter at det var blitt nekta offisiell anerkjenning i Det demokratiske partiet.

Det demokratiske konventet fr?tok mange i MFDP og borgarrettsr?rsla illusjonane. MFDP blei meir radikalt etter hendingane i Atlantic City. Det inviterte Malcolm X, d? ein talsmann for afroamerikansk islam, til ? halda tale ved m?ta sine og mot krigen i Vietnam.

Nobels fredspris til Martin Luther King

10. desember 1964 fekk Martin Luther King jr. Nobels fredspris, den yngste som hadde motteke fredsprisen til d?. Han var d? 35 ?r gammal. King fekk prisen grunna arbeidet sitt for f? ein slutt p? raseskilje og rasediskriminering gjennom sivil ulydnad og andre ikkjevaldelege verkemiddel.

Fotballspelarboikott av New Orleans, januar 1965

Etter 1965-sesongen for American Football League hadde ein All-star game blitt planlagd for tidleg i 1965 ved Tulane Stadium i New Orleans. Etter at talrike svarte spelarar var blitt nekta service ved fleire hotell og forretninger i New Orleans, og kvite drosjesj?f?rar nekta ? frakta svarte passasjerar, gjekk b?de svarte som kvite inn for ein boikott av New Orleans. Under leiarskap av spelarar fr? Buffalo Bills, inkludert Cookie Gilchrist, stilte alle spelarane opp i ein sameint front. Kampen blei deretter flytt til Jeppesen Stadium i Houston.

Diskrimineringa som utl?yste boikotten var ulovleg under borgarrettsloven av 1964, som var blitt vedteken i juli 1964. Det var truleg loven som oppmuntra spelarane i saka si, og det var den f?rste boikotten av profesjonelle spelarar i byen.

Selma og Loven om rett til ? r?ysta, 1965

President Lyndon B. Johnson m?tte Martin Luther King, Jr. og Rosa Parks ved godkjenninga av valloven den 6. august 1965.

Deltakarar i marsjen fr? Selma til Montgomery.

SNCC hadde p?tatt seg eit ambisi?st veljarregistreringsprogram i Selma i Alabama sidan 1963, men i 1965 hadde dei framleis hatt liten framgang grunna opposisjon fr? sheriffen i Selma, Jim Clark. Etter at dei lokale innbyggjarane bad SCLC om st?tte kom Martin Luther King til byen for ? leia fleire demonstrasjonar, noko som f?rte til at han blei arrestert saman med 250 andre demonstrantar. Marsjane heldt fram med ? m?ta brutal og valdeleg reaksjon fr? politiet. Jimmie Lee Jackson, som budde i n?rliggande Marion, blei drepen av politiet ved ein seinare marsj den 17. februar 1965. Drapet p? Jackson fekk James Bevel, leiar av Selmar?rsla, til ? fremja ein plan for ? marsjera fr? Selma til Montgomery, delstatshovudstaden i Alabama.

Den 7. mars 1965, i samsvar med planen til Bevel, leia Hosea Williams fr? SCLC og John Lewis fr? SNCC ein marsj p? 600 menneske for ? g? dei 87 km mellom Selma og Montgomery. Berre kort tid etter, ved Edmund Pettus-brua, blei marsjen angripen av delstatssoldatar og lokalt politi med klubber, t?regass, gummislangar med piggtr?d og piskar. Dei dreiv aksjonistane tilbake til Selma. John Lewis blei sl?tt medvitslaus og dregen livlaus i tryggleik. Minst 16 andre blei sende p? sjukehus. Blant dei som blei gassa og banka opp var Amelia Boynton Robinson, som var sentral for borgarrettsaktivitetane p? denne tida.

Dei nasjonale TV-sendingane av nyhende om angrepet til politivesenet p? passive aksjonistar fremja eit nasjonalt oppr?r, slik scenene fr? Birmingham hadde gjort to ?r tidlegare. R?rsla skaffa seg ei rettskjenning som gav l?yve til ? gjera marsjen utan hindringer to veker seinare. Ved ein andre marsj den 9. mars til staden drap lokale kvite end? ein aksjonist, prost James Reeb. Han d?ydde p? eit sjukehus i Birmingham den 11. mars. 25. mars skaut og drap medlemmar av Ku Klux Klan heimehjelpen Viola Liuzzo d? ho k?yrde aksjonistar tilbake til Selma etter ? ha fullf?rt marsjen til Montgomery.

?tte dagar etter den f?rste marsjen avleverte president Johnson ein TV-tale for ? st?tta lovforslaget om r?ysterett som han hadde sendt til kongressen. I den slo han fast:

?

Men sj?lv om med vedtek dette lovforslaget, vil kampen ikkje vera over. Det som skjedde i Selma er ein del av ei langt st?rre r?rsle som vil n? fram til kvar einaste del og kvar einaste delstat i Amerika. Det er fors?ka til amerikanske negrar p? ? sikra for seg sj?lv dei fulle signingane til det amerikanske livet. Deira sak m? ogs? blir v?r sak. Ettersom det ikkje berre er negrane, men r?yndommen er det oss alle som m? overkomma den forkr?plande arven av bigotteri og urettferdt. Og we shall overcome.

?

Johnson signerte loven den 6. august. Denne loven innstilte tidlegare koppskatter, lesepr?var og andre subjektive veljarpr?var. Han autoriserte f?deral overvaking av stemmeregistrering i delstatane der slike testar var blitt nytta. Afroamerikanarar som hadde blitt utestengde fr? ? stemmeregistrering fekk til sist eit alternativ til ? saks?kja i lokale eller delstatlege rettsvesen.

Loven hadde ein umiddelbar og positiv effekt for afroamerikanarar. F? m?nader etter at han var vedteken hadde 250 000 nye svarte veljarar blitt registrerte, ein tredel av dei av f?derale kommisjonar. Innan fire ?r hadde stemmeregistreringa i S?rstatane meir enn dobla seg. I 1965 hadde Mississippi den h?gaste svarte valdeltakinga p? 74 prosent og fekk flest svarte representantar i USA. I 1969 hadde Tennessee ei afroamerikansk valdeltaking p? 92,1 prosent, Arkansas p? 77,9 prosent og Texas p? 73,1 prosent.

Fleire kvite som hadde motsett seg valloven fekk betala. I 1966 var sheriff Jim Clark av Alabama, som var blitt berykta for ? bruka pisk mot borgarrettsforkjemparar, oppe for nyval. Sj?lv om han tok av seg den kjende n?len med ?Aldri? fr? uniformen tapte han valet grunna mangelen p? svarte stemmar. Han blei seinare fengsla grunna narkotikasal.

Svarte stemmar endra det politiske landskapet i S?rstatane. D? kongressen vedtok valloven var det berre rundt 100 afroamerikanske som hadde ein politisk vald posisjon, alle fr? Nordstatane. Ved 1989 var det meir 7200 afroamerikanarar, inkludert meir enn 4800 i S?rstatane. Bortimot kvart einaste omr?de i Alabama der afroamerikanarar var i fleirtal var sheriffen svart. Afroamerikanarar i S?rstatane tok posisjonar i byar, fylke og statlege styresmaktsposisjonar.

Atlanta valde ein svart ordf?rar, Andrew Young. Det same gjorde Jackson i Mississippi med Harvey Johnson, Jr. og New Orleans med Ernest Morial. Svarte politikarar p? nasjonalt niv? inkluderte Barbara Jordan, som representerte Texas i kongressen, og Andrew Young blei utpeikt til USA sin ambassad?r til Dei sameinte nasjonane under president Jimmy Carter. Julian Bond blei vald til delstatsforsamlinga i Georgia i 1965, men politisk reaksjonar knytte til motstanden hans mot Vietnamkrigen hindra han fr? ? ta setet sitt f?r i 1967. John Lewis representerte 5. kongressdistrikt i Georgia i representanthuset, der han sat gjennom fleire ti?r fr? 1987.

Mordet p? Martin Luther King og andre hendingar, 1968-1970

King og kona hans Coretta Scott King, 1964.

Prost James Lawson inviterte fredsprisvinnaren Martin Luther King til Memphis i Tennessee i mars 1968 for at han skulle kunna gje st?tte til streiken til sanitetsarbeidarane. Dei hadde sett i gang ein kampanje for fagforeiningsrepresentasjon etter at to arbeidarar var blitt drepne i arbeidsulukker.

Den 3. april heldt King ein tale ved kyrkja Mason Temple i Memphis. Emnet var streiken og King oppfordra til eining, ?konomiske aksjonar, boikott, og ikkjevaldelege protestar. Han utfordra USA til ? leva opp til ideala sine i det som blei hans siste tale, den kjende ?Eg har vore p? toppen til fjellet?. Mot slutten av talen kom han inn p? h?vet av sin eigen d?d der han i n?r bibelske vendingar sa:

?

I just want to do God's will. And He's allowed me to go up to the mountain. And I've looked over. And I've seen the Promised Land. I may not get there with you. But I want you to know tonight, that we, as a people, will get to the Promised Land. So I'm happy, tonight. I'm not worried about anything. I'm not fearing any man.

?

P? norsk: ?Eg vil berre gjera Guds vilje. Og han har late meg g? opp p? fjellet. Og eg har sett over. Og eg har sett det lova landet. Eg kjem kanskje ikkje dit med dykk. Men eg vil at de skal vita i kveld, at vi, som eitt folk, vil koma til det lova landet. S? eg er lukkeleg i kveld. Eg er ikkje redd for noko. Eg fryktar ingen mann.?

Dagen etterp?, den 4. april 1968, blei han myrda.

Etterverknadene av oppt?yane etter mordet p? King, Washington, D.C. 1968

Det braut ut oppr?r i meir enn 110 byar over heile USA i dagane som f?lgde, men s?rleg Chicago, Baltimore, og Washington, D.C. Skadane i mange av byane ?ydela mykje for afroamerikanske forretninger. Dagen f?r gravlegginga av King leidde enkja hans Coretta Scott King og tre av barna deira ein marsj med 20 000 deltakarar gjennom gatene i Memphis medan dei heldt oppe plakatar med tekster som kravde at minne til King m?tte ?rast, at rasisme m?tte stoppast og krav om rettferd no. Nasjonalgarden stod oppstilt langs gatene med tanks og med p?monterte bajonettar, og over sirkla helikopter. Den 9. april leidde fru King end? 150 000 menneske i eit gravf?lgje gjennom gatene av Atlanta. Hennes v?rdnad gav voner og mot til mange i r?rsla og gav ho posisjon som ein av dei nye leiarane i kampen for etnisk likskap. Prost Ralph Abernathy etterfulgte King som leiar av SCLC og freista ? gjennomf?ra Kings plan for marsen til ein Fattigmann. Den sameinte svarte og kvite til ? kjempa for grunnleggjande endringar i det amerikanske samfunnet og dets ?konomiske struktur. Marsjen vart gjennomf?rt under Abernathys lederskap, men oppn?dde ikkje dens endelege m?l.

Massakren i Orangeburg skjedde den 8. februaren 1968 der 9 politifolk fr? Orangeburg i S?r-Carolina skaut med skarpt inn i menneskemengd med protestantar. Tre menn blei drepen og 28 blei skadde, dei fleste skotne i ryggen. Ein av dei skadde var ei gravid kvinne som seinare aborterte. Denne hendinga gjekk forut for skytinga ved Kent State University i 1970 der nasjonalgarden skaut mot fredelege studentar, drap fire og skadde ni andre. Ti dagar seinare, 14. og 15. mai 1970 opna politiet eld mot Vietnamstudenter ved Jackson State College (i dag Jackson State University) i Jackson, Mississippi. Som ved Kent State protesterte studentane mot Vietnamkrigen. Her blei to studentar drepne og tolv s?ra.

Black power, 1966

Bobby G. Seale, ein av stiftarane av det militante Black Panther-partiet, for retten i 1970, skulda for mord og konspirasjonar.

Angela Davis var aktivist mot rasisme, og var kontroversiell som leiar av det amerikanske kommunistpartiet og Black Panther-partiet.

P? same tid som Martin Luther King kom p? kant med fraksjonar i Det demokratiske partiet, m?tte han utfordringar innanfor borgarrettsr?rsla ved to n?kkelomgrep som r?rsla var bygd p?: integrering og ikkjevald. Stokely Carmichael, som blei leiar av SNCC i 1966, var ein av dei f?rste og mest artikulerte talspersonene for det som blei kjent som ?Black Power?-r?rsla etter at han nytta omgrepet ?svart makt?, f?rst fremja av aktivisten Willie Ricks i Greenwood i Mississippi den 17. juni 1966.

I 1966 byrja Carmichael ? r?da dei afroamerikanske samfunna til ? konfrontera Ku Klux Klan v?pna og ka?r til kamp. Han meinte at tida var inne til ? sl? attende. Fleire personar som engasjerte seg i Black Power-r?rsla byrja ? fremja ei kjensle av svart stoltheit og identitet. For ? oppn? ein kulturell identitet var det mange som kravde at ordet ?neger? (Negro) ikkje lenger var akseptabelt, men i staden skulle svarte omtalast som ?afroamerikanarar?. Fram til midten av 1960-talet hadde svarte hovudsakleg kledd seg som kvite og andre amerikanarar, og tidvis f?tt naturleg kr?llete h?r retta ut. Som ein del av ? tilh?yra ein s?reigen kultur og identitet byrja mange svarte ? kle seg i fargerike, omfangsrike skjorter og lét h?ret veksa til ein stor afro, ein popul?r h?rfrisyre som var popul?r fram til slutten av 1970-talet.

Black Power var mest framtredande i det offentlege via Black Panther Party som blei grunnlagt av Huey Newton og Bobby Seale i Oakland i California i 1966. Denne grupperinga f?lgde ideologien til Malcolm X, eit tidlegare medlem av Nation of Islam, ved ? hevda ? nytta seg av ?dei verkemidla som er naudsynte? for ? stoppa ulikheit og urettferdigheit. Dei akta ? hindra politibrutalitet og trakassering i svarte nabolag. Dei kledde seg uniformert i svarte lêrjakker, beret, lange bukser, lysebl? skjorter og hadde afroh?r.

Black Power blei teke til eit anna niv? innanfor fengsla. I 1966 danna George Jackson det han kalla for ?den svarte geriljafamilien? i statsfengselet i California, San Quentin. F?rem?let med denne gruppa var ? velta fengselssystemet og dei kvite styresmaktene i USA. I 1970 aksjonerte gruppa med vald etter at ein kvit fengselsvakt var blitt funnen ikkje skuldig i ? skyta og drepa tre svarte fangar. Dei slo tilbake ved ? drepa ein annan kvit fengselvakt. Gruppa blei seinare ein gategjeng i Oakland og andre byar.

I august 1968 gav musikaren James Brown ut singelen ?Say It Loud – I'm Black and I'm Proud?. I oktober 1968, under Sommar-OL 1968 i Mexico by, viste Tommie Smith og John Carlos, gull- og bronsemedalj?rar p? 200 meter, ei black power-helsing under flaggheisinga ved medaljeseremonien. Dei heva kvar sin knytteneve kledd i ein svart hanske. Dei to ut?varane blei utviste fr? leikene og sende heim. I ettertid er dette blitt verdsett som ei sentral markering av den amerikanske borgarrettsr?rsla.

Martin Luther King var ikkje komfortabel med slagordet ?svart makt? sidan det h?yrdest ut som svart nasjonalisme for han. Aktivistar i SNCC hadde i mellomtida byrja ? omfamna ?retten til sj?lvforsvar? som svar p? angrep fr? kvite og styresmaktene, og byrja ? bua n?r King fremja ikkjevald. D? King blei drepen i 1968 uttalte Stokely Carmichael at kvite hadde drepe den eine personen som ville hindra oppt?yar og at svarte burde brenna ned kvar einaste by i USA. I alle dei betydelege byane fr? Boston til San Francisco braut det ut raseoppt?yar i svarte nabolag.

Referansar

• Denne artikkelen bygger p? ?Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)? fr? Wikipedia p? bokm?l, den 1. oktober 2020.

Bakgrunnsstoff

• ?Civil Rights Greensboro? Arkivert 2025-08-04 ved Wayback Machine. gjev tilgang til arkivressursar som dokumenterer den moderne borgerrettighetstiden i Greensboro, Nord-Carolina, fr? 1940-tallet og fram til tidleg p? 1980-talet
• St. Augustine Civil Rights Movement and Freedom Trail
• Civil Rights Resource Guide, fr? Library of Congress, kongressens bibliotek
• The Civil Rights Era, kongressens bibliotek
• Civil Rights Digital Library, Det digitale bibliotek i Georgia
• ?Civil Rights Movement Veterans?
• Civil Rights Movement 1955–1965