结梁子什么意思
| Friedrich Schelling | |||
 | |||
| F?dd | Friedrich Wilhelm Joseph Schelling 27. januar 1775 Leonberg | ||
|---|---|---|---|
| D?d | 20. august 1854 Bad Ragaz | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg, Sveits | ||
| Omr?de | naturfilosofi, naturvitskap, estetikk, metafysikk, epistemologi | ||
| Yrke | filosof, universitetsl?rar, skribent, librettist | ||
| Institusjonar | Ludwig-Maximilians-Universit?t München Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Friedrich-Schiller-Universit?t Jena Humboldt-Universit?t zu Berlin Friedrich-Alexander-Universit?t Erlangen-Nürnberg | ||
| Alma mater | Q131826027 Universitetet i Tübingen Universitetet i Leipzig Tübinger Stift | ||
| Ektefelle | Pauline Gotter, Caroline Schelling | ||
| Barn | Clara Schelling, Hermann von Schelling, Julie von Eichhorn, Carl Friedrich August Schelling, Paul Heinrich Joseph Schelling | ||
| Medlem | Det bayerske vitskapsakademiet Det ungarske vitskapsakademiet Det pr?yssiske vitskapsakademiet | ||
Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling (27. januar 1775–20. august 1854) var ein tysk filosof knytt til romantikken, f?dd i Leonberg i det d?verande hertugd?met Württemberg.
I filosofihistoria vert Schilling ofte rekna som mellomsteget i utviklinga av den tyske idealismen, plassert mellom Johann Gottlieb Fichte, l?remeisteren hans i unge ?r, og Georg Wilhelm Friedrich Hegel, hans medelev og tidlegare venn, seinare rival.
S?rleg interesse vekte Schellings tankar om natur. Han s?g naturen som uttrykk for det ?ndelege i ulike utviklingssteg. I levande vesen stig tilv?ret til stendig h?gare bevisstheit, hevda han, inntil det n?r det h?gste bevisstheitsliv i det sj?lverkjennande mennesket. ?Naturen er den synlege ?nd, ?nda den usynlege natur?. Schellings filosofi er open for tolking, d? den tilsynelatande heile tida var i endring.
Schellings naturfilosofi har vorte kritisert for sin tendens til analogi og mangel p? empirisk orientering. Interessa for Schellings filosofi minka etter Hegels idear vart kjende, men meir indirekte spela Schellings tankar likevel sterkt inn i det romantiske kunstsynet. Nokre seinare filosofar, s? som Martin Heidegger og Slavoj ?i?ek, har sett p? Schellings arbeid med nye auge.
Schelling d?ydde i Bad Ragaz i Sveits.