中国留学生在意大利遭暴力欺辱 华人声援受害者
Rockabilly | |||
![]() | |||
Stilmessig opphav | Boogie-woogie, western Swing, rhythm and blues, country | ||
---|---|---|---|
Kulturelt opphav | F?rste halvdel av 50-talet i USA | ||
Typiske instrument | Gitar - kontrabass - trommer - piano | ||
Avleidde former | Surferock - garagerock - punkrock | ||
Undersjangrar | |||
Heartland rock (fullstendig liste) | |||
Blandingssjangrar | |||
Psychobilly - New rockabilly | |||
Andre emne | |||
Raggare |
Rockabilly er ei av dei tidlegaste formene for rock and roll og oppstod tidleg i 1950-?ra.
Uttrykket rockabilly er ei samantrekking av rock'n'roll og hillbilly. Sistnemnde referer til country, som ofte vart kalla hillbilly music i 1940- og 1950-?ra og som medverka til utviklinga av sjangeren. Andre musikkstilar som p?verka sjangeren var western swing, blues, boogie woogie og jump blues. Sj?lv om det er nokre viktige unntak oppstod sjangeren hovudsakleg i S?rstatane i USA.
P?verknaden han hadde og populariteten til sjangeren minka utover 1960-?ra, men seint p? 1970-talet og tidleg p? 1980-talet fekk rockabilly ein stor oppgang igjen og har halde seg relativt popul?r sidan den gong, ofte innanfor ein rockabillykultur.
Opphav
[endre | endre wikiteksten]Det var eit n?rt band mellom blues og country fr? dei aller f?rst countryinnspelingane i 1920-?ra. Den f?rste nasjonale ?country?-hitten i USA var ?Wreck of the Old '97?,[1] med ?Lonesome Road Blues? som B-side, som òg vart s?rs popul?r.[2] Jimmie Rodgers, den ?f?rste verkelege countrystjerna?, vart kjend som ?Blue Yodeler? (?den bl? jodlaren?) og dei fleste songane hans hadde ein akkordprogresjon som i blues, men med heilt andre instrument og eit anna lydbilete enn sine svarte kollegaer som Blind Lemon Jefferson og Bessie Smith.[3]
I 1930- og 1940-?ra dukka to nye lydbilete opp som blanda country med d?verande svarte musikkstilar. Bob Wills and his Texas Playboys var i f?rarsetet for Western Swing, som kombinerte countrysynging og steel gitar med storbandjazz og bl?sarar. Willis sin musikk vart s?rs popul?r. Etter at bluesartistar som Meade Lux Lewis og Pete Johnson introduserte boogie-musikk for heile landet i 1938, byrja countryartistar som Moon Mullican, the Delmore Brothers, Tennessee Ernie Ford og the Maddox Brothers and Rose ? spele noko som vart kalla ?Hillbilly Boogie?, som bestod av ?hillbilly?-vokal og instrument med ein boogiebasstil.[4]
The Maddox Brothers and Rose var ei av dei fremste gruppene innan rockabilly med ein slapbass som Fred Maddox utvikla[5] Andre meiner òg at dei ikkje berre var ei av dei fremste gruppene, men at dei var ei av dei f?rste, om ikkje den f?rste, rockabilly-gruppa.[6]
Bill Monroe er kjend som opphavet til bluegrass, ein s?reigen countrysjanger. Mange av songane hans hadde ei bluesform, medan andre tok form som folkeballadar, salongsongar eller valsar. Bluegrass var ein viktig del av country tidleg i 1950-?ra og vert ofte nemnd som ein del av utviklinga av rockablly.[7]
Honky Tonk-stilen, som ofte fokuserte p? arbeidarklassen med tema som tapt kj?rleik, utruskap, alkoholisme og sj?lvmedkjensle, inkluderte energiske, raske Hillbilly boogie-songar. Enkelte kjende artistar som spelte inn denne typen songar var the Delmore Brothers, the Maddox Brothers and Rose, Merle Travis, Hank Williams, Hank Snow og Tennessee Ernie Ford.[8]
Curtis Gordon sin ?Rompin' and Stompin'? fr? 1953 er ein rask hillbilly-boogie-song som har tekstlinja ?Way down south where I was born, They rocked all night 'til early morn', They start rockin', They start rockin' an rollin'.?[9]
Memphis i Tennessee
[endre | endre wikiteksten]The Saturday Night Jamboree
[endre | endre wikiteksten]The Saturday Night Jamboree var ein lokal konsert som vart halden kvar laurdagskveld ved Goodwyn Institute Auditorium i Memphis i Tennessee i 1953-54. Det som derimot var viktigare her var det som gjekk f?re seg i garderobane bak scenen. Her samla musikarar seg og eksperimenterte med nye stilar der dei blanda rask country, gospel, blues og boogie woogie. Musikarane kom med nye gitarbitar som dei hadde utvikla og l?re dei bort til andre, medan dei sj?lv l?rte andre sine gitarbitar. Etter kvart vart dei nye stilane pr?vd ut p? publikum.
I l?pet av eitt ?r spelte desse musikarane inn desse songane i platestudio rundt om i byen. Eit par ?r seinare vart denne musikken kalla rockabilly. The Saturday Night Jamboree var derfor truleg den f?rste staden der det vart spelt rockabilly.[10]
Carl Perkins
[endre | endre wikiteksten]Bondes?nene Carl Perkins, Jay Perkins og Clayton Perkins, i lag med trommeslagar W. S. Holland, hadde spelt sin eigen musikk om lag 150 km fr? Memphis. The Perkins Brothers Band, med Carl og Jay p? vokal var raskt eit av dei heitaste banda i honkytonk-kretsar i Jackson i Tennessee. Dei spelte mange klassiske hillbilly-songar, som Hank Williams sine, men i eit raskare tempo.[11] Det var her Carl Perkins utvikla sine f?rste songar med tanke p? framtida. Han s?g etter teikn p? dansegolvet og utvikla ein meir rytmisk-basert musikkstil som verken var country eller blues, men som hadde element av begge. Han sende demosongar til plateselskap i New York City, men fekk til svar at stilen hans ikkje passa inn i den kommersielle trenden. Dette skulle derimot endre seg i 1954.[12] [13]
Uttrykket rockabilly
[endre | endre wikiteksten]Sj?lv om uttrykket var vanleg f?r the Burnettes skreiv ?Rock Billy Boogie? var ein av dei f?rste gongane rockabilly stod p? trykk den 23. juni 1956 i Billboard sin kritikk av Ruckus Tyler sin song ?Rock Town Rock?.[14]
Den f?rste plata som inneheldt ordet ?rockabilly? i ein songtittel vart gjeve ut i november 1956 og heitte ?Rock a Billy Gal?.[15]
Nord for Mason Dixon-linja
[endre | endre wikiteksten]Bill Haley
[endre | endre wikiteksten]I 1951 spelte Bill Haley inn ein versjon av ?Rocket 88? med gruppa si the Saddlemen. Dette vert rekna som ein av dei f?rste rockabilly-innspelingane og vart etterf?lgd av versjonar av ?Rock the Joint? i 1952 og originalane ?Real Rock Drive? og ?Crazy Man, Crazy?, sistnemnde n?dde 12. plass p? Billboard-lista i 1953.[16]
12. april 1954 spelte Haley og bandet hans (som no heitte Bill Haley & His Comets) inn ?Rock Around the Clock? for Decca Records i New York City. D? denne kom ut i mai same ?ret gjekk den inn p? 23. plass p? salslista og selde 75 000 eksemplar.[17] Eit ?r seinare opna songen filmen Blackboard Jungle og raskt etterp? toppa han listene i heile verda. I USA l?g songen p? f?rsteplass i ?tte veker og hamna p? 2. pass p? Billboard si Hot 100-liste for 1955.[18]
Bill Flagg
[endre | endre wikiteksten]Bill Flagg fr? Connecticut byrja ? kalle kombinasjonen sin av rock 'n' roll og hillbillymusikk for rockabilly s? tidleg som i 1953.[19] Han spelte inn fleire songar for Tetra Records i 1956 og 1957. ?Go Cat Go? gjekk inn p? den nasjonale salslista i 1956 og hans ?Guitar Rock? vert rekna som ein klassisk rockabillysong.
Elvis Presley
[endre | endre wikiteksten]Sun Records var eit lite sj?lvstendig plateselskap styrt av Sam Phillips i Memphis, Tennessee. I fleire ?r hadde Phillips spelt inn og gjeve ut artistar innan blues og country fr? n?romr?det. Han hadde òg eit tilbod der kven som helst kunne kome inn i studio for $3.98 (pluss moms) ? spele inn ei plate med to songar. Ein ung mann som kom f?r ? spele inn ei slik plate, i f?lgje han sj?lv for ? overraske mora, var Elvis Presley.[20]
Presley gjorde godt inntrykk p? Phillips sin faste gitarist Scotty Moore, som s? i lag med bassist Bill Black gjekk i saman for ? arbeide med den unge Elvis. Begge var fr? eit lokalt western swing-band kalla the Starlight Wranglers, .[21] Trioen ?vde inn fleire songar, fr? tradisjonell country, til ?Harbor Lights?, ein hitt for vokalisten Bing Crosby[22] til gospel. Under ein pause den 5. juli 1954 spratt Elvis opp og starta ? spele gitar og synge ?That's Alright, Mama? (ein bluessong av Arthur ?Big Boy? Crudup fr? 1946). More og Black heiv seg p? og Phillips vart s? begeistra at han bad dei starte p? nytt att s? han kunne spele det inn. Etter eit par fors?k var singelen innspelt og 19. juli 1954 vart songen i lag med ?Blue Moon of Kentucky?, ein standard countrysong, gjeve ut p? singel.[23]
D? ?That's Alright? vart spelt p? radio i Memphis starta lyttarar ? ringe inn for ? sp?rje etter songen, men fr? 18. august 1954 til 8. desember 1954 var likevel ?Blue Moon of Kentucky? heile tida h?gare p? listene.[24] Ingen var sikre p? kva dei skulle kalle denne musikken s? Elvis vart skildra som ?The Hillbilly Cat? og ?King of Western Bop?. Dei neste ?ra spelte Elvis inn fire singlar til for Sun. Desse songane var med p? ? definere sjangeren rockabilly med slapbass, gitarplukking, mykje ekko og vokal med hikke, stamming og sprang fr? falsett til djup bass og tilbake igjen.[25][26]
Mot slutten av 1954 spurte Elvis trommeslagaren D.J. Fontana om han ville vere med dei ? spele trommer.[27] Andre rockabilly-artistar nytta òg trommer p? denne tida, men dei var sjeldne ? h?yre i country. Sun-singlane til Elvis Presley kombinerte ein bluessong p? eine sida med ein countrysong p? den andre, men begge vart sunge p? same m?te.[28]
Cash, Perkins og Presley
[endre | endre wikiteksten]I 1954 spelte b?de Johnny Cash og Carl Perkins for Sam Phillips. Cash h?pte p? ? spele inn gospelmusikk, men Phillips sa nei til dette. Cash kom ikkje tilbake f?r i 1955. I oktober 1954 m?tte Carl Perkins og The Perkins Brothers Band opp ved Sun Studios. Phillips spelte inn Perkins sin originale song ?Movie Magg?, som vart gjeve ut p? singel tidleg i mars 1955 p? selskapet Flip, som var eit countrymusikkselskap.[29]
Den andre og tredje innspelinga til Elvis vart ikkje ein like stor suksess som den f?rste.[30] Den fjerde kom i mai 1955 og var ?Baby, Let’s Play House?, som n?dde femte plass p? den nasjonale countrylista til Billboard.[24]
Cash kom tilbake til Sun i 1955 med songen sin ?Hey Porter? og gruppa the Tennessee Three, som vart the Tennessee Two f?r innspelinga var over. Denne songen og ein annan Cash-song kalla ?Cry! Cry! Cry!? vart gjevne ut i juli dette ?ret.[31] ?Cry, Cry, Cry? kom inn p? Billboard si topp 20-liste og n?dde 14. plass.[32]
I august gav Elvis ut songane ?I Forgot To Remember To Forget? og ?Mystery Train? p? Sun. Den f?rstnemnde l?g totalt 39 veker p? countrylista til Billboard, mellom anna fem veker p? f?rsteplass, medan ?Mystery Train? n?dde 11. plass.
Gjennom det meste av 1955 turnerte Cash, Perkins, Presley og andre Louisiana Hayride-artistar gjennom Texas, Arkansas, Louisiana og Mississippi. Sun gav ut to Perkins-songar til i oktober, ?Gone, Gone, Gone? og ?Let the Jukebox Keep on Playing?.[33]
1955 var òg ?ret d? Chuck Berry gav ut den hillbilly-aktige ?Maybellene?, som n?dde h?gt opp p? salslistene og Bill Haley & His Comets gav ut ?Rock Around the Clock?.[34] Rock 'n' roll generelt, og s?rleg rockabilly, fekk eit gjennombrot dette ?ret og Elvis Presley sine ?Heartbreak Hotel? og ?Don't Be Cruel? toppa òg Billboardlista i 1956.[35]
Innspelingsteknikkar
[endre | endre wikiteksten]Rockabillyinnspelingane nytta ofte forskjellige ekko- og klangeffektar. Den s?reigne gjenklangen p? tidlege plater som ?Rock Around the Clock? av Bill Haley & His Comets vart oppn?dd ved at bandet spelte inn songen i eit rom med eit tak forma som ein kuppel i Decca sitt studio i New York. Same stad vart òg nytta av artistar som Buddy Holly og The Rock and Roll Trio. [36][37]
I Memphis nytta Sam Phillips forskjellige teknikkar for ? skape ein liknande klang. Han nytta ein bandekko-teknikk der lydsignalet vart sendt gjennom to bandsystem, der det eine var ?rlite forseinka i forhold til det f?rste.[38]
Etter at Elvis Presley forlet Sun Records og spelte inn ?Heartbreak Hotel? for RCA, plasserte produsentane der mikrofonar i enden av ein gang for ? oppn? liknande effekt.
1956: Rockabilly sl?r gjennom
[endre | endre wikiteksten]I januar 1957 vart tre singlar av Cash, Perkins og Presley gjeve ut, ?Folsom Prison Blues? av Cash og ?Blue Suede Shoes? av Perkins, begge p? Sun, og ?Heartbreak Hotel? av Presley p? RCA. Andre rockabillysongar denne m?naden var ?See You Later Alligator? av Roy Hall og ?Whole Lotta Shakin' Goin' On? av the Commodores.[39]
Perkins sin ?Blue Suede Shoes? selde ein periode 20 000 eksemplar om dagen og var den f?rste countrysongen som selde over ein million og som kom inn p? b?de rhythm and blues- og poplista.[40]
Sun og RCA var ikkje dei einaste plateselskapa som gav ut rockabillymusikk. I mars gav Columbia Records ut ?Honky Tonk Man? av Johnny Horton,[41] King gav ut ?Seven Nights to Rock? av Moon Mullican, Mercury gav ut ?Rockin’ Daddy? av Eddie Bond[42] og Starday gav ut Bill Mack sin ?Fat Woman?.[43]
To unge menn fr? Texas platedebuterte i april 1956, Buddy Holly p? Decca og Roy Orbison med ?Ooby Dooby?, som medlem av the Teen Kings p? Je-wel.[44] Holly sine store hittar vart ikkje gjevne ut f?r i 1957.
Gene Vincent and His Blue Caps si innspeling av ?Be-Bop-A-Lula? vart gjeve ut 2. juni 1956 med ?Woman Love? som b-side. I l?pet av 21 dagar selde han meir enn ein million eksemplar.[45][46]
Wanda Jackson vart kalla ?Queen of Rockabilly? og den f?rste plata hennar, ?I Gotta Know? kom ut i juli p? Capitol Records, etterf?lgd av ?Hot Dog That Made Him Mad? i november. Capitol gav ut ni singlar til med Jackson i l?pet av 50-?ra og fleire av dei hadde ho skrive sj?lv.[47]
Den f?rste plata til Jerry Lee Lewis kom ut 22. desember 1956 og inneheldt songen ?Crazy Arms?, som hadde Ray Price hadde hatt p? f?rsteplass tjue veker tidlegare[48] i lag med ?End of the Road?.[49] Lewis hadde fleire store hittar i 1957 med sin eigen versjon av ?Whole Lot Of Shakin' Going On? i mai og ?Great Balls Of Fire? p? Sun.[50]
Andre rockabilly-artistar fr? denne perioden var mellom anna Billy Lee Riley, Sonny Burgess, Charlie Feathers og Warren Smith p? Sun, samt kvinnelege artistar som Wanda Jackson, Janis Martin, Jo Ann Campbell og Alys Lesley.
Rockabilly var s?rs popul?r i 1956-1957, men vart mindre spelt p? radio etter 1960. Medverkande faktorar til dette var Buddy Holly sitt d?dsfall i 1959 og at Elvis Presley m?tte inn i milit?ret i 1958, samt ei generell endring i amerikansk musikksmak. Stilen heldt seg popul?r i Europa til ut p? midten av 1960-talet.
Kulturell innverknad
[endre | endre wikiteksten]Den kulturelle inverknaden til musikken var uung?eleg. Dette kom hovudsakleg av Elvis Presley som kombinserte musikalske nyvinngar og oppr?ret til Hank Williams med karismaen til James Dean. Presley sin vakre utsj?nad, skandal?st sexy konsertar og innovative musikk gjorde han til ein helt for ten?ringane p? denne tida. Som f?lgje av dette vart musikken hans og etterkomarane hans ein sentral samlande faktor for ungdomskulturen den siste halvdelen av 1900-talet.
Rockabilly hadde ein haldning som var tiltrekkande for ten?ringar. Dette var ein kombinasjonen av oppr?r, seksualitet og fridom. Det var den f?rste rock 'n' roll stilen som hovudsakleg vart framf?rt av kvite artistar og som slik sett sette i gang ein kulturell revolusjon som ein framleis merkar effektane av i dag.[51][52]
P?verknaden p? The Beatles og den britiske invasjonen
[endre | endre wikiteksten]Den f?rste b?lgja av rockabillytilhengjarar i Storbritannia vart kalla Teddy Boys, fordi dei gjekk med lange frakkar i edwardsk stil, tronge svarte bukser og creepers-sko. Tidleg i 1960-?ra hadde dei vorte rockarar i t-skjorter og skinnjakker. Rockarane elska rock 'n' roll-artistane fr? 50-?ra som Gene Vincent og enkelte britiske rockabillytilhengjarar danna band og spelte si eiga utg?ve av denne musikken.
Den mest kjende av desse banda var the Beatles. D? John Lennon f?rst m?tte Paul McCartney vart han imponert av at McCartney kunne alle grepa og teksten til Eddie Cochran sin ?Twenty Flight Rock?. Etter at bandet vart meir professjonelle og byrja ? spele i Hamburg tok dei namnet the Beatles inspirert av Buddy Holly sitt Crickets, og dei tok etter stilen til Gene Vincent med svart lêr. Musikalsk blanda dei Holly sin melodiske pop med rocken til Vincent og Carl Perkins. D? the Beatles vart verdsstjerner gav bandet ut tre forskjellige Carl Perkins-songar.
Lenge etter at bandet gjekk fr? kvarandre heldt medlemmene fram med ? vise interesse for rockabilly. I 1975 gav til d?mes Lennon ut albumet ?Rock 'n' Roll? med rockabilly-songar og eit plateomslag med bilete av han med same stil som Gene Vincent. I 1980-?ra spelte McCartney inn ein duett med Carl Perkins og George Harrison spelte i Traveling Wilburys.
The Beatles var ikkje dei einaste fr? den britiske invasjonen som var p?verka av rockabilly. Rolling Stones spelte inn Buddy Holly sin ?Not Fade Away? tidleg i karrieren. Trass i modstilen til The Who spelte dei Eddie Cochran sin ?Summertime Blues?, og sj?lv tunge gitarheltar som Jeff Beck og Jimmy Page var p?verka av rockabillyaristar.
Elvis sitt comeback og nostalgia i 1970-?ra
[endre | endre wikiteksten]I 1968 hadde den britiske invasjonen stort sett jaga dei eldre amerikanske rockeartistane ut fr? salslistene. Dei fleste av rockabillyartistane fr? 1950-?ra som framleis var i live, som Jerry Lee Lewis og Carl Perkins, hadde flytta p? landet og Elvis Presley som spelte i ei endelaus rekkje av d?rlege filmar h?yrde tilsynelatande til fortida sj?lv om han berre var i 30-?rsalderen.
I desember 1968 dukka Elvis opp p? ei NBC-TV-sending og skapte stor forventing hos platekj?parar. Songar som ?Suspicious Minds?, ?Promised Land? og ?Burning Love? var alle klassiske Presley songar som selde stort internasjonalt. Elvis returnerte til scenen og sette fleire publikumsrekordar i USA.[53]
Etter Elvis kom tilbake vekka dette ei ny interesse for 50-talsmusikk. Eit ungt band fr? San Francisco, Creedence Clearwater Revival, vart ei av dei mestseljande rockegruppene i perioden og spelte gammal rockabilly og nye songar skrive i same stil. Don McLean had ein enorm hit med ?American Pie? som omhandla d?dsfallet til Buddy Holly. I 1973 kom George Lucas med filmen American Graffiti. Filmen og den popul?re filmmusikken skapte ei b?lgje med 50-talsnostalgi, og snart dukka TV-serien Happy Days opp. Mange artistar kasta seg p? b?lgja og byrje ? halde ?oldies?-konsertar. Sj?lv om ingen av desse artistane klarte ? oppn? same suksess som 50-talsutg?va, skapte dei ein ny interesse for musikken fr? 50-talet.[54]
D? Elvis d?ydde i 1977 f?rte dette til at Presley sin musikk hamna p? radio i m?nadsvis og fors?k p? ? dokumenterte den tidlege historia til rock 'n' roll byrja ? n? ut til dei store massane.
Rockabilly i seinare ?r
[endre | endre wikiteksten]I l?pet av 1970-?ra vart det i aukande grad fleire og fleire ungdommar som byrja ? mislike ?lett rock? og disco, som dominerte salslistene, i tillegg til ?kunstrock-? og progressiv rock-band som hadde vorte altfor pretensi?se og oppsvulma. Denne ungdomen ?nskte ? g? tilbake til ein enklare, h?gare og raskare musikk som var meir i samsvar med opphavleg rock 'n' roll. Enkelte musikarar byrja ? forenkle lydbilete til tre akkordar, h?ge gitarar og skrikande vokalar, og danna tidleg punkrock. Andre artistar gjekk tilbake til den opphavlege rock and roll-musikken fr? 1950-talet for inspirasjon og seint p? 1970-talet dukka det opp ei ny b?lgje med rockabilly-artistar i undergrunnsmilj?a. Tidleg i 1980-?ra hadde eit f?tal band, som the Stray Cats, klart ? n? salslistene.
Shakin' Stevens var ein songar fr? Wales som vart kjend i Storbritannia etter ? ha spelt Elvis i eit teaterstykke. I 1980 gjorde han ein versjon av The Blasters sin ?Marie Marie? som gjekk inn p? Topp 20 i Storbritannia. Versjonane hans av songar som ?This Ole House? og ?Green Door? vart store hittar i Europa. Shakin’ Stevens var p? 80-talet den artisten som selde nestmest singlar i Europa, meir enn Michael Jackson, Prince og Bruce Springsteen. Han var derimot aldri popul?r i USA.[55]
The Cramps steig ut fr? punk-milj?et ved New York-klubben CBGB og kombinerte primitiv og vill rockabilly med tekstar inspirert av gamle drive-in-skrekkfilmar som ?Human Fly? og ?I Was a Teenage Werewolf?. Denne musikken fekk namnet ?psychobilly? og p?verka The Meteors og Reverend Horton Heat.[56]
Queen gjorde ?re p? rockabilly med ?Crazy Little Thing Called Love? i 1979, den siste rockabillysongen som n?dde f?rsteplass p? Billboard Hot 100.

The Stray Cats var det meste suksessfulle av dei nye rockabilly-artistane. Dei oppstod p? Long Island i 1979 d? Brian Setzer slo seg saman med to skulekameratar som kalla seg sj?lv Lee Rocker og Slim Jim Phantom. Trioen tok opp ein Gene Vincent-stil. Dei fekk lite merksemd i New York og flytta til London i 1980, der dei hadde h?yrt om eit aktiv rockabillymilj?. Tidlege konsertar av bandet vert sett av the Rolling Stones og Dave Edmunds, som raskt hjelpte bandet til eit platestudio. I l?pet av kort tid hadde Stray Cats tre Topp 10-singlar i Storbritannia og to bestsellaralbum. Etter kvart fekk dei suksess òg i USA.
Jason & The Scorchers kombinerte heavy metal, Chuck Berry og Hank Williams og danna ei moderne utg?ve av rockabilly. Sj?lv om mange stempla dei som alt-country eller cowpunk gjorde Jason and the Scorchers det same som Elvis og andre gjorde i 1950-?ra med ? blande den mest rocka musikken som var tilgjengeleg p? den tida med country for ? lage ein ny stil. Bandet slo derimot aldri heilt an.[57]
Mange andre band som kasta seg p? rockabilly-b?lgja tidleg p? 1980-talet var the Rockats, Danny Dean and the Homewreckers, The Shakin' Pyramids, The Polecats, Zantees, The Kingbees, Leroi Brothers, The Nervous Fellas, Lone Justice og Chris Isaak.
N?r knytt til det nye rockabilly-milj?et var Roots Rock-r?rsla som heldt p? gjennom 1980-?ra. Artistar i denne sjangeren var mellom anna James Intveld, the Beat Farmers, Del-Lords, Long Ryders, The Fabulous Thunderbirds, Los Lobos, The Fleshtones, Del Fuegos og Barrence Whitfield and the Savages. Desse gruppene var inspirert av ei heil rekkje amerikanske musikkstilar som blues, country, rockabilly, R&B og New Orleans-jazz. Dei fekk ein stor tilhengjarskare hos folk som var lei kommersielle og MTV-aktig technopop og glam metal, som dominerte radio p? denne tida. Ingen av desse artistane var s?rleg store.[58]
I 1983 gav Neil Young ut eit rockabilly album kalla Everybody's Rockin'. Albumet vart ikkje ein suksess og Neil Young vart s? saks?kt av Geffen Records fordi ?han ikkje h?yrdest ut som Neil Young?.[59]

I l?pet av 1980-talet var det fleire countryartistar som gjorde innspelingar i rockabilly-stil. Marty Stuart sin ?Hillbilly Rock? og Hank Williams, Jr. sin ?All My Rowdy Friends Are Coming Over Tonight? var d?me p? denne trenden.
Ingen rockabillyartistar har hatt same suksess som Stray Cats hadde i 1980-?ra, men framleis finst det fleire rockabillymilj?. I Noreg har Vidar Busk gjeve ut rockabilly-musikk p? 1990- og 2000-talet.
Sj? òg
[endre | endre wikiteksten]- Alternativ country
- Country
- Cowpunk
- Ansiktsh?r
- Raggare
- Honky tonk
- Roots rock
- Pomade
- Psychobilly
- Western swing
- Stray Cats
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger p? ?Rockabilly? fr? Wikipedia p? engelsk, den 6. september 2008.
- Wikipedia p? engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Blueridgeinstitute.org, arkivert fr? originalen 6. desember 2010, henta 6. september 2008
- ↑ Lawrence Cohn, Mary Katherine Aldin og Bruce Bastin (1993). Nothing but the Blues: The Music og the Musicians. Abbeville Press. s. 238. ISBN 978-1558592711.
- ↑ Mystery Train: Images of America in Rock ‘n’ Roll Music by Greil Marcus 1982 E.P. Dutton s.291
- ↑ Country: The Twisted Roots of Rock & Roll by Nick Tosches 1996 Da Capo Press
- ↑ npr.org, arkivert fr? originalen 4. juli 2003, henta 4. juli 2003
- ↑ kcmuseum.org, arkivert fr? originalen 4. august 2012, henta 6. september 2008
- ↑ Bluegrass Breakdown: The Making of the Old Southern Sound av Robert Cantwell 1992 Da Capo Press
- ↑ "The Roots of Rock 'n' Roll 1946-1954" 2004 Universal Music Enterprises
- ↑ Curtis Gordon innspelingar Arkivert 2025-08-04 ved Wayback Machine.[1] Arkivert 2025-08-04 ved Wayback Machine.[2]
- ↑ rockabillyhall.com, arkivert fr? originalen 21. desember 2008, henta 6. september 2008
- ↑ ?The Rockabilly Legends; They Called It Rockabilly Long Before they Called It Rock and roll? av Jerry Naylor og Steve Halliday ISBN-13;: 978-I-4234-2042-2
- ↑ Rolling Stone om Carl Perkins, arkivert fr? originalen 9. april 2007, henta 6. september 2008
- ↑ Rockabillyhall om Carl Perkina
- ↑ [3][daud lenkje]
- ↑ RCS database[daud lenkje]
- ↑ RCS, arkivert fr? originalen 24. mars 2010, henta 5. desember 2009
- ↑ Starpulse, arkivert fr? originalen 26. september 2007, henta 6. september 2008
- ↑ Billboard Hot 100 1955
- ↑ Rockabillyhall, arkivert fr? originalen 6. oktober 2008, henta 6. september 2008
- ↑ "Newsweek" August 18, 1997 "Good Rockin' side 54
- ↑ "Newsweek" August 18, 1997 "Good Rockin' side 55
- ↑ time.com, arkivert fr? originalen 28. februar 2009, henta 6. september 2008
- ↑ "Newsweek" 18. august, 1997 Good Rockin' s. 55
- ↑ 24,0 24,1 elvis.com
- ↑ Miller, Jim (redakt?r). The Rolling Stone Illustrated History of Rock & Roll (1976). New York: Rolling Stone Press/Random House. ISBN 0-394-40327-4. s. 64-67)
- ↑ Sun Records: An Oral History av John Floyd 1998 Avon Books s. 29
- ↑ "Newsweek" August 18, 1997 "Good Rockin' s. 57
- ↑ bsnpubs.com, arkivert fr? originalen 16. oktober 2007, henta 6. september 2008
- ↑ Movie Magg, arkivert fr? originalen 13. juli 2012, henta 5. desember 2009
- ↑ Elvis Presley Classic Albums DVD by Eagle Eye Media EE19007 NTSC Ernst Jorgenen Historian og RCA producer
- ↑ Hey Porter, arkivert fr? originalen 16. mars 2010, henta 5. desember 2009
- ↑ Johnny Cash p? cmt.com
- ↑ Gone, Gone, Gone, arkivert fr? originalen 17. juli 2012, henta 5. desember 2009
- ↑ Billboard 1955
- ↑ Billboard 1956
- ↑ Innspelingsteknikkar, arkivert fr? originalen 11. juni 2008, henta 6. september 2008
- ↑ Buddy Holly
- ↑ Rock & Roll: An Unruly History (1995) Robert Palmer page 202 ISBN 0-517-70050-6
- ↑ [4][5]Singlar i januar 1956 Arkivert 2025-08-04 ved Wayback Machine.
- ↑ NPR om Blue Suede Shoes
- ↑ Honky Tonk Man, arkivert fr? originalen 15. mars 2010, henta 5. desember 2009
- ↑ Rockin Daddy, arkivert fr? originalen 17. mars 2010, henta 5. desember 2009
- ↑ Fat Woman[daud lenkje]
- ↑ Ooby Dooby[daud lenkje]
- ↑ Be-Bop-a-Lula, arkivert fr? originalen 26. mars 2010, henta 5. desember 2009
- ↑ The Rockabilly Legends; They Called It Rockabilly Long Before they Called It Rock and roll av Jerry Naylor og Steve Halliday s 220 ISBN-13;: 978-I-4234-2042-2
- ↑ [6]Wanda Jackson Arkivert 2025-08-04 ved Archive.is
- ↑ Ray Price at Country Hall of Fame
- ↑ Jerry Lee Lewis: Sun 259[daud lenkje]
- ↑ Jerry Lee Lewis: Sun 281[daud lenkje]
- ↑ allmusic
- ↑ Mystery Train: Images of America in Rock ‘n’ Roll Music av Greil Marcus 1982 E.P. Dutton s.154-156, 169
- ↑ Mystery Train: Images of America in Rock ‘n’ Roll Music av Greil Marcus 1982 E.P. Dutton s.147-150
- ↑ Rockabilly: A Forty Year Journey by Billy Poore 1998 Hal Leonard Publishing s.157-179
- ↑ Rockabilly: A Forty Year Journey av Billy Poore 1998 Hal Leonard Publishing s.176-178
- ↑ The Rolling Stone Review 1985 Edited by Ira Robbins 1985 Rolling Stone Press/Charles Scribner’s Sons New York s.89
- ↑ The Rolling Stone Review 1985 Edited by Ira Robbins 1985 Rolling Stone Press/Charles Scribner’s Sons New York s.193-194
- ↑ The Rolling Stone Review 1985 Edited by Ira Robbins 1985 Rolling Stone Press/Charles Scribner’s Sons New York s.172-175
- ↑ Neil Young - MSN Encarta, arkivert fr? originalen 31. oktober 2009, henta 6. september 2008