吃完避孕药有什么反应
| Theodor Mommsen | |
.jpg) Theodor Mommsen m?la av Ludwig Knaus | |
| Nasjonalitet | Tysk |
| Statsborgarskap | Hertugd?met Slesvig, Konged?met Preussen, Deutsches Reich |
| F?dd | 30. november 1817 Garding i Hertugd?met Slesvig |
| D?d |
百度 ３月底，香港春拍的大幕即将掀开，国际和内地的拍卖行将呈现新的精品。
1. november 1903 (85 ?r) |
| Yrke | Historikar |
| Politisk parti | Nationalliberale Partei, Liberale Vereinigung, Deutsche Fortschrittspartei |
| Medlem av | Det pr?yssiske vitskapsakademiet, Det saksiske vitenskapsakademiet, Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Serbian Learned Society, Deutsches Arch?ologisches Institut, Det bayerske vitskapsakademiet, G?ttingens vitenskapsakademi, Vitskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitskapsakademiet, Austrian Archaeological Institute, Académie des inscriptions et belles-lettres, American Academy of Arts and Sciences, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitskapsakademiet, American Antiquarian Society, Burschenschaft Teutonia zu Kiel, Accademia delle Scienze di Torino, Freie Wissenschaftliche Vereinigung, Society for Defense against Anti-Semitism |
| Far | Jens Mommsen |
| Ektefelle | Maria Auguste Mommsen |
| Born | Marie Mommsen, Wolfgang Mommsen, Karl Mommsen, Ernst Mommsen, Konrad Mommsen, Hans Georg Mommsen, Lisbet Mommsen |
| Theodor Mommsen p? Commons | |
Christian Matthias Theodor Mommsen (f?dd 30. november 1817 i Garding i Hertugd?met Slesvig, p? den tid i personalunion med Danmark, d?d 1. november 1903 i Berlin-Charlottenburg) var ein tysk historikar som vert rekna som den viktigaste oldtidssforskaren p? 1800-talet.
Han skreiv ikkje skj?nnlitteratur, men likevel fekk han i 1902 Nobelprisen i litteratur med den begrunninga at han var ?den st?rste nolevande meister i historieskrivarkunsten, med spesiell vekt p? det monumentale verket hans, R?mische Geschichte?[1][2] (?romersk historie?). Verket kom ut i tre bind mellom 1854 og 1856 og tok for seg den historia til romarane fram til romarrepublikken enda etter Julius C?sar. Mommsen sine verk om historia til Romarriket er av grunnleggande betydning sj?lv for dagens forskarar.
Mommsen var medlem av den preussiske landdagen og seinare Riksdagen i tre ulike periodar, f?rst for det liberale Fortschrittspartei, seinare for det nasjonalliberale partiet og til slutt for dei s?kalla Sezessionisten.
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ ?the greatest living master of the art of historical writing, with special reference to his monumental work, A history of Rome?"
- ↑ Nobeltildelinga i 1902
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- Theodor Mommsen p? tysk Wikisource
- Verk av og om Theodor Mommsen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Liste over forelesningar ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1849 til vintersemestret 1850)
- Theodor Mommsen som ?Klassiker der Geschichtswissenschaft? Arkivert 2025-08-05 ved Wayback Machine.
- Mommsens R?mische Geschichte, Fritt tilgjengelege lydb?ker p? LibriVox
- Mommsens R?mische Geschichte, p? Project Gutenberg (tysk og engelsk)
- R?mische Geschichte p? ei privat webside
- Liste over forelesningar ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1849 til 1850)
- Heimesida til familien Mommsen
| 1901–1925 | Prudhomme (1901) ? Mommsen (1902) ? Bj?rnson (1903) ? Mistral, Echegaray (1904) ? Sienkiewicz (1905) ? Carducci (1906) ? Kipling (1907) ? Eucken (1908) ? Lagerl?f (1909) ? Heyse (1910) ? Maeterlinck (1911) ? Hauptmann (1912) ? Tagore (1913) ? Inga utdeling i 1914. ? Rolland (1915) ? von Heidenstam (1916) ? Gjellerup, Pontoppidan (1917) ? Inga utdeling i 1918. ? Spitteler (1919) ? Hamsun (1920) ? France (1921) ? Benavente (1922) ? Yeats (1923) ? Reymont (1924) ? Shaw (1925) |  |
|---|---|---|
| 1926–1950 | Deledda (1926) ? Bergson (1927) ? Undset (1928) ? Mann (1929) ? Lewis (1930) ? Karlfeldt (1931) ? Galsworthy (1932) ? Bunin (1933) ? Pirandello (1934) ? Inga utdeling i 1935. ? O’Neill (1936) ? du Gard (1937) ? Buck (1938) ? Sillanp?? (1939) ? Inga utdeling i 1940–1943. ? Jensen (1944) ? Mistral (1945) ? Hesse (1946) ? Gide (1947) ? Eliot (1948) ? Faulkner (1949) ? Russell (1950) | |
| 1951–1975 | Lagerkvist (1951) ? Mauriac (1952) ? Churchill (1953) ? Hemingway (1954) ? Laxness (1955) ? Jiménez (1956) ? Camus (1957) ? Pasternak (1958) ? Quasimodo (1959) ? Perse (1960) ? Andri? (1961) ? Steinbeck (1962) ? Seferis (1963) ? Sartre (1964) ? Sjolokhov (1965) ? Agnon, Sachs (1966) ? Asturias (1967) ? Kawabata (1968) ? Beckett (1969) ? Solzjenitsyn (1970) ? Neruda (1971) ? B?ll (1972) ? White (1973) ? Johnson, Martinson (1974) ? Montale (1975) | |
| 1976–2000 | Bellow (1976) ? Aleixandre (1977) ? Singer (1978) ? Elytis (1979) ? Mi?osz (1980) ? Canetti (1981) ? García Márquez (1982) ? Golding (1983) ? Seifert (1984) ? Simon (1985) ? Soyinka (1986) ? Brodsky (1987) ? Mahfouz (1988) ? Cela (1989) ? Paz (1990) ? Gordimer (1991) ? Walcott (1992) ? Morrison (1993) ? ōe (1994) ? Heaney (1995) ? Szymborska (1996) ? Fo (1997) ? Saramago (1998) ? Grass (1999) ? Gao (2000) | |
| Fr? 2001 | Naipaul (2001) ? Kertész (2002) ? Coetzee (2003) ? Jelinek (2004) ? Pinter (2005) ? Pamuk (2006) ? Lessing (2007) ? Le Clézio (2008) ? Müller (2009) ? Vargas Llosa (2010) ? Transtr?mer (2011) ? Mo (2012) ? Munro (2013) ? Modiano (2014) ? Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) ? Ishiguro (2017) ? Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) ? Handke (2019) ? Glück (2020) ? Gurnah (2021) ? Ernaux (2022) ? Fosse (2023) ? Han (2024) | |